Artikkelside

Bokmålsordboka

brink

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en brink	brinken	brinker	brinkene

Opphav

samme opprinnelse som brekke (; beslektet med bratt

Betydning og bruk

bratt bakke;

bakkekam

Eksempel

skytterne lå i stilling framme på brinken