Bokmålsordboka
brekke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brekke | brekken | brekker | brekkene |
| hunkjønn | ei/en brekke | brekka | ||
Opphav
norrønt brekkaBetydning og bruk
stor, bratt bakke;
Eksempel
- midt i bratteste brekka