Bokmålsordboka
kor
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kor | koret | kor | korakorene |
Opphav
norrønt kórr, gjennom middelalderlatin; fra gresk khoros ‘dans med korsang’Betydning og bruk
- gruppe som synger en- eller flerstemmig
Eksempel
- et blandet kor;
- en komposisjon for kor og orkester
- bakgrunnssangere for en vokalist
- i pop- og jazzmusikk: improvisert spill
Eksempel
- kjøre kor
- flokk som sier noe samtidig
Eksempel
- si noe i kor
- musikkstykke for kor (1);
Eksempel
- alle sang med på koret
- del av kirke der alteret står (og der kirkekoret ofte har sin plass)
Eksempel
- presten står framme i koret
- i antikken: personer som opptrådte med sang og dans;personer som ledsaget handlingen i et drama med sang og dans