Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

forvirring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • da vi kom, hersket det full forvirring;
  • forvirringen spredte seg;
  • møtet endte i full forvirring
Artikkelside

oppstandelse

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. alminnelig forvirring;
    ståhei
    Eksempel
    • det ble stor oppstandelse da han dukket opp
  2. i bibelspråk: det å stå opp fra de døde
    Eksempel
    • Jesu død og oppstandelse
Artikkelside

meningsforvirrende, meiningsforvirrende

adjektiv

Betydning og bruk

som skaper forvirring om hva som menes
Eksempel
  • en meningsforvirrende trykkfeil
Artikkelside

heksegryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i folketro: gryte (1) brukt av heks (1) til å koke tryllemidler i
  2. i overført betydning: sted preget av hektisk uro eller forvirring
    Eksempel
    • OL-byen var en sydende heksegryte
Artikkelside

kort 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin charta, av gresk khartes ‘papir’; beslektet med kart (2

Betydning og bruk

  1. lite, rektangulært blad av papir, papp eller plast som brukes til forskjellige bestemte formål
    Eksempel
    • sende et kort fra utenlandsturen
  2. kort (1, 1) med figurer og tall brukt til spill
    Eksempel
    • spille kort;
    • dele ut kort

Faste uttrykk

  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede (1)
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • ligge i kortene
    være underforstått, være klart
  • satse alt på ett kort
    satse alt på én sjanse
  • sikkert kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • sterkt kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • vårt sterkeste kort på stafetten
  • vise kortene
    være ærlig med hensyn til hva en driver med
Artikkelside

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Betydning og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir én og samme person
Artikkelside

konfus

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Betydning og bruk

preget av forvirring og uklarhet;
rotete, uklar, forvirret
Eksempel
  • et konfust svar;
  • en konfus framstilling;
  • de nærgående spørsmålene gjorde meg konfus
Artikkelside

kaos

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk khaos ‘gap, avgrunn’

Betydning og bruk

  1. tilstand preget av uorden og forvirring
    Eksempel
    • kaos på kjøkkenet;
    • det rådde politisk kaos i landet
  2. i gresk mytologi: tomrom som var før verden ble skapt;
    motsatt kosmos
Artikkelside

blande kortene

Betydning og bruk

skape forvirring eller uklarhet;
Artikkelside

babelsk forvirring

Betydning og bruk

stor (språklig) forvirring; overveldende ståk (særlig av prat);
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

forvirring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • usikkerheita skapte stor forvirring;
  • forvirringa spreidde seg;
  • da vi gjekk, var det full forvirring
Artikkelside

meiningsforvirrande

adjektiv

Tyding og bruk

som skaper forvirring om kva som er meint
Døme
  • ein meiningsforvirrande prentefeil
Artikkelside

heksegryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: gryte (1, 1) brukt av heks (1) til å koke tryllemiddel i
  2. i overført tyding: stad med vill uro eller forvirring
    Døme
    • stadion var ei sydande heksegryte under kampen
Artikkelside

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir éin og same person
Artikkelside

konfus

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

prega av forvirring og uklarleik;
rotete, uklar, forvirra
Døme
  • eit konfust svar
Artikkelside

kaos

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk khaos ‘gap, svelg’

Tyding og bruk

  1. tilstand prega av uorden og forvirring
    Døme
    • åtvare mot kaos på vegane;
    • det var kaos i økonomien
  2. i mytologi: tomrom som var før verda vart skapt;
    motsett kosmos
Artikkelside

psykologisk krigføring

Tyding og bruk

bruk av psykologiske middel til å styrkje eigen forsvarsvilje el. til å spreie forvirring og feilinformasjon hos fienden;
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vesten – jamfør Vesten (2)
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folk – heilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykte – utrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet
Artikkelside

tulleskap, tullskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fortulla tilstand, forvirring, ørske
  2. tåpelege eller merkelege påfunn;
    Døme
    • kva er dette for tulleskap?
Artikkelside

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dum handling;
Døme
  • gjere noko tull;
  • finne på tull;
  • slutt med dette tullet!
  • kome heilt på tullet – tulle el. rote seg bort;
  • svare borti tull – i hør og heim;
  • gjere noko på tull – ikkje på alvor;
  • snakke tull;
  • det var berre tull og tøys med han
Artikkelside
Side 1 av 3