Nynorskordboka
gryte 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei gryte | gryta | gryter | grytene |
Opphav
norrønt grýta; samanheng med grjotTyding og bruk
- kar til å koke eller steikje i
Døme
- ei gryte med kjøtsuppe;
- dei sette gryta over open eld
Døme
- restematen blir nytta i ei gryte
- avrunda søkk i terrenget
Døme
- byen ligg i ei gryte mellom fjella
Faste uttrykk
- små gryter har òg øyreogså små barn oppfattar det vaksne taler om