Bokmålsordboka
konfus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| konfus | konfust | konfuse | konfuse |
Opphav
gjennom fransk; fra latin , av confundere ‘blande, forvirre’Betydning og bruk
preget av forvirring og uklarhet;
rotete, uklar, forvirret
Eksempel
- et konfust svar;
- en konfus framstilling;
- de nærgående spørsmålene gjorde meg konfus