Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

egge

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Betydning og bruk

jamfør eggende
Eksempel
  • egge til strid;
  • demonstrantene egget til opprør;
  • de egget hverandre opp;
  • eksotiske navn som egger fantasien
Artikkelside

egg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt egg; samme opprinnelse som tysk Ecke ‘hjørne, kant’

Betydning og bruk

  1. slipt kant på skjære-, hogge- og stikkredskap
    Eksempel
    • slipe egg på øksa
  2. kvass, smal fjellrygg
  3. lang rygg i havbunnen;
    ytterkant av banke
    Eksempel
    • fiske på egga
Artikkelside

egg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt egg

Betydning og bruk

  1. rundaktig gjenstand med hardt skall eller myk hinne omkring en eggcelle og næringsstoffer i halvt flytende form
    Eksempel
    • fugler, krypdyr og insekter legger egg;
    • høner som legger egg;
    • linerla ligger på eggene;
    • sneglenes egg klekkes om høsten
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Eksempel
    • bløtkokt egg;
    • hardkokt egg;
    • stekt egg og bacon;
    • kaker og desserter med mye egg
  3. noe som er formet som et egg (2, 1)
    Eksempel
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hunndyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter navnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått et egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løsning
  • egget vil lære høna å verpe
    den uerfarne vil belære den erfarne
  • legge alle eggene i én kurv
    satse alt på én mulighet
    • arbeide med flere løsninger, så en ikke legger alle eggene i én kurv
  • som plommen i egget
    så godt som en kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plommen i egget;
    • hun trivdes som plommen i egget
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

eggje, egge

eggja, egga

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Tyding og bruk

  1. setje egg (1, 1) på;
    Døme
    • eggje ljåen
  2. jamfør eggjande
    Døme
    • eggje sansane;
    • han eggja folk til å feire;
    • eggje nokon til strid;
    • eggje opp folket;
    • eggjast – terge kvarandre
Artikkelside

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga
Artikkelside

egg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt egg

Tyding og bruk

  1. rundvoren ting med hardt skal eller mjuk hinne omkring ei eggcelle og næringsemne i halvt flytande form
    Døme
    • både fuglar og insekt legg egg;
    • hønene verp egg;
    • linerla ligg på egga;
    • egga blir klekte om våren
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Døme
    • steikt egg og bacon;
    • vil du ha blautkokt eller hardkokt egg?
    • ei kake med mykje egg
  3. noko som er forma som eit egg (2, 1)
    Døme
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hodyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter namnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått eit egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løysing
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • leggje alle egga i éi korg
    satse alt på éi moglegheit
    • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut
Artikkelside

myle

myla

verb

Opphav

norrønt mýla ‘setje mulen fram’; av mule (1

Tyding og bruk

  1. gjere sure miner;
  2. dra på smilebandet;
    smile skjelmsk
  3. slipe slik at egga blir rund på sidene og ukvass
    Døme
    • myle ljåen
Artikkelside

hakk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hakke (2

Tyding og bruk

  1. det å hakke eller hogge
  2. Døme
    • kniven hadde eit hakk i egga;
    • bordplata var full av hakk og skar
  3. noko som er hakka eller skore opp i småbitar;
  4. i overført tyding: lite grann
    Døme
    • eit hakk ned;
    • vere eit hakk betre;
    • liggje eit hakk over

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig oppattaking av noko kjent
Artikkelside

kålsommarfugl, kålsumarfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor kvit dagsommarfugl som legg egga sine på kål (1);
Pieris brassicae (stor kålsommarfugl) og Pieris rapae (liten kålsommarfugl)
Artikkelside

leggje alle egga i éi korg

Tyding og bruk

satse alt på éi moglegheit;
Sjå: egg
Døme
  • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
Artikkelside

økseblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tynn, flat del av eit øksehovud innover frå egga
Artikkelside

varselklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • varselklokka på omnen ringjer når egga er kokte
Artikkelside
Side 1 av 2