Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 4), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi, overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer
Artikkelside

koran

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk quran ‘opplesning’

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: muslimenes hellige bok
    Eksempel
    • lese i Koranen
  2. eksemplar av Koranen
    Eksempel
    • de delte ut koraner til interesserte
Artikkelside

nytestament

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: skriftene i Det nye testamentet
    Eksempel
    • Nytestamentet forteller om Jesu liv
  2. bok som inneholder Det nye testamentet
    Eksempel
    • de delte ut nytestamenter til konfirmantene
Artikkelside

delte meninger

Betydning og bruk

ulike, ofte motsatte, meninger;
Se: mening
Eksempel
  • det er delte meninger om saken
Artikkelside

mening, meining

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mene

Betydning og bruk

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Eksempel
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Eksempel
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Faste uttrykk

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
Artikkelside

dele seg

Betydning og bruk

splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
samle seg i to eller flere grupperinger;
Se: dele
Eksempel
  • cellene deler seg;
  • partiet delte seg i to
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • halve kongeriket;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
    • brukt som adverb
      • snu seg halvt på stolen
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • være oppe halve natta;
    • en halv seier;
    • halve sannheter
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside

fraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med fragment

Betydning og bruk

  1. undergruppe av et parti eller en forening som i visse spørsmål inntar et særstandpunkt
    Eksempel
    • komiteen delte seg i flere fraksjoner
  2. i kjemi: produkt en får når en fraksjonerer et stoff
Artikkelside

dublett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. noe det fins to av;
    dobbelteksemplar
    Eksempel
    • ha dublett av et frimerke i samlingen
  2. dobbeltløpet gevær
  3. hybel med to rom og felles kjøkken og bad
    Eksempel
    • han bodde i dublett og delte bad med én
  4. edelstein som består av to deler som er montert sammen
Artikkelside

diskutabel

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

som det er delte meninger om, åpen, usikker;
Eksempel
  • han røk ut etter en diskutabel dommeravgjørelse;
  • de har funnet ytterst diskutable smutthull
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 4), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje, overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

koran

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk quran ‘opplesing’

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: den heilage boka til muslimane
    Døme
    • lese i Koranen
  2. eksemplar av Koranen
    Døme
    • dei delte ut koranar til interesserte
Artikkelside

oppbod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt uppboð

Tyding og bruk

  1. stor mengd frammøtte personar
    Døme
    • eit stort oppbod av journalistar
  2. stor mengd av noko ein har samla for å bruke eller syne fram
    Døme
    • med eit stort oppbod av argument
  3. i militæret: kvar av dei (to) gruppene som dei vernepliktige blir delte inn i etter årsklasser
  4. i jus: konkurs etter eige krav
    Døme
    • melde oppbod
Artikkelside

lungelapp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lapp (1

Tyding og bruk

kvar av dei to lappforma delane som lungene hos menneske er delte opp i
Artikkelside

meining

substantiv hokjønn

Opphav

av meine

Tyding og bruk

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Døme
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Døme
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Faste uttrykk

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
Artikkelside

delte meiningar

Tyding og bruk

ulike, ofte motsette, meiningar;
Sjå: meining
Døme
  • det er delte meiningar om den saka
Artikkelside

løp, laup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlaup

Tyding og bruk

  1. det å løpe (1)
    Døme
    • veksle mellom gonge og løp
  2. i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
    Døme
    • vinne to av tre løp;
    • fullføre løpet;
    • dei måtte bryte løpet
  3. det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
    Døme
    • felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Døme
    • i åras løp vart rollene bytte om
  5. det å strøyme eller renne
    Døme
    • elva har uhindra løp ned dalen;
    • gje kjenslene fritt løp
  6. røyr, renne, kanal eller liknande som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Døme
    • bekken delte seg i fleire løp;
    • ein tunnel med to løp
  7. pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
    Døme
    • ei hagle med to løp

Faste uttrykk

  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengda
    • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
  • køyre sitt eige løp
    gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner
  • løpet er køyrt
    det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
Artikkelside

naturelement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ein av fleire kategoriar som stoff i naturen kan bli delte inn i
    Døme
    • naturelement som eld, vatn, jord, luft og metall
  2. naturkraft, til dømes vind eller bølgjer
    Døme
    • trasse naturelementa og gå på skitur i dårleg vêr
  3. del av eller aspekt ved natur
    Døme
    • naturelement som elvar, fjell og vegetasjon
Artikkelside

link 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. kopling, samanheng mellom ting, fenomen og liknande;
    lenkje
    Døme
    • eg delte ein link til saka i nettavisa;
    • vi ser ikkje ein direkte link mellom dei to hendingane
  2. kjede av radiostasjonar;
Artikkelside

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn

Uttale

kupeˊ

Opphav

frå fransk , av carrosse coupé ‘avskoren karet’

Tyding og bruk

  1. rom for passasjerar i jernbanevogn, trikk eller bil
    Døme
    • bilen har ein stor kupé;
    • han eg delte kupé med, snorka heile vegen
  2. innelukka bil som skråner bakover med to eller fire seter og (ofte) to dører, mindre enn ein sedan;
    til skilnad frå kabriolet (1)
Artikkelside
Side 1 av 2