Bokmålsordboka
dublett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dublett | dubletten | dubletter | dublettene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- noe det fins to av;dobbelteksemplar
Eksempel
- ha dublett av et frimerke i samlingen
- dobbeltløpet gevær
- hybel med to rom og felles kjøkken og bad
Eksempel
- han bodde i dublett og delte bad med én
- edelstein som består av to deler som er montert sammen