Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

bøye 3

verb

Opphav

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (1

Betydning og bruk

  1. gi bue- eller vinkelform;
    gjøre krokete;
    tvinge opp, ned eller til side
    Eksempel
    • bøye en ståltråd;
    • bøye grenene til side;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noe;
    • bøye seg i respekt foran kisten
  2. gjøre myk (3);
    tvinge til å gi seg eller lyde
    Eksempel
    • bøye viljen
  3. gjøre en bøy;
    Eksempel
    • bøye av fra veien;
    • bøye unna for et slag
  4. i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
    Eksempel
    • bøye et verb i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    knele; i overført betydning: vise underdanighet, ærbødighet for
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • bøye seg
    gi etter, godta;
    ydmyke seg
  • bøye under seg
    kue noen
  • bøye unna
    vike unna for noe som er leit eller vanskelig

bøy

substantiv hankjønn

Opphav

av bøye (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre en dyp bøy;
  • bøyen på meiene;
  • sette skiene i bøy;
  • det er god bøy i materialet

byge, bøye 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nederlandsk bui

Betydning og bruk

kortvarig lokalt uvær med vind eller nedbør;
Eksempel
  • kraftige byger med regn og torden

bøye 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra gammelfransk

Betydning og bruk

  1. flytende gjenstand som er ankret fast i bunnen og blir brukt til merking eller fortøyning
    Eksempel
    • merke med bøyer;
    • legge båtene i bøyer
  2. flytende ring til å redde folk som har falt i vannet;
    Eksempel
    • klamre seg fast til en bøye

moské, moske

substantiv hankjønn

Uttale

moskeˊ

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk ‘sted der en bøyer seg i bønn’

Betydning og bruk

islamsk gudshus
Eksempel
  • holde kveldsbønn i moskeen

limbo 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra karibisk engelsk

Betydning og bruk

dans (1) der danseren bøyer seg bakover for å komme under en lav, horisontal stang

infleksibel

adjektiv

Opphav

jamfør in- og fleksibel

Betydning og bruk

som ikke bøyer eller tilpasser seg lett;
ubøyelig (1), ikke fleksibel

knebøy

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øvelse i styrkeløft der en bøyer knærne og så presser seg opp igjen til stående stilling
Eksempel
  • ta knebøy med vektstanga

høyresving, høgresving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sving (1, 1) som bøyer seg mot høyre
Eksempel
  • en krapp høyresving

framlut, fremlut

adjektiv

Betydning og bruk

som bøyer framover
Eksempel
  • være framlut
  • brukt som adverb
    • framlutt

Nynorskordboka 15 oppslagsord

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noko;
    • bøye seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (3);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg

bye, bøye 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk bui

Tyding og bruk

kortvarig lokalt uvêr med vind eller nedbør;
Døme
  • ei bye med striregn

bøye 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. flytande gjenstand som er ankra fast i botnen og blir brukt til merking eller fortøying
    Døme
    • merkje med bøyer;
    • leggje båtane i bøyer
  2. flytande ring til å redde folk som har falle i vatnet;
    Døme
    • klamre seg fast til ei bøye

moské, moske 2

substantiv hankjønn

Uttale

moskeˊ

Opphav

gjennom fransk; frå arabisk ‘stad der ein bøyer seg i bøn’

Tyding og bruk

islamsk gudshus
Døme
  • fredagsbøna i moskeen

bakevje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (stillare) straum (i elv eller større bekk) som på grunn av naturleg hindring skjer ut frå hovudstraumen og bøyer attende;
    Døme
    • båten vart liggjande i ei bakevje
  2. vik, krok med bakevje (1)
  3. i overført tyding: stagnert tilstand, utvikling;
    Døme
    • laget har hamna i ei bakevje;
    • ei politisk bakevje

limbo 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå karibisk engelsk

Tyding og bruk

dans (1) der dansaren bøyer seg bakover for å kome under ei låg, horisontal stong

infleksibel

adjektiv

Opphav

jamfør in- og fleksibel

Tyding og bruk

som ikkje bøyer eller tilpassar seg lett;
ikkje fleksibel, ubøyeleg

knebøyg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øving i styrkelyft der ein bøyer knea og så pressar seg opp igjen til ståande stilling
Døme
  • ta ein djup knebøyg

høgresving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sving (2) som bøyer seg mot høgre
Døme
  • ein krapp høgresving

utbøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å bøye (noko) ut
  2. noko som bøyer seg utover;
    bøyg, boge utetter