Bokmålsordboka
moské, moske
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en moske | moskeen | moskeer | moskeene |
en moské | |||
moskéen | moskéer | moskéene |
Uttale
moskeˊOpphav
gjennom fransk; fra arabisk ‘sted der en bøyer seg i bønn’Betydning og bruk
islamsk gudshus
Eksempel
- holde kveldsbønn i moskeen