Bokmålsordboka
skur 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skur | skuren | skurer | skurene |
| hunkjønn | ei/en skur | skura | ||
Opphav
norrønt skúrBetydning og bruk
kort, kraftig byge
Eksempel
- haglskur, regnskur;
- få en skur av småstein over seg