Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
152 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

ad 1

preposisjon

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt at; samme opprinnelse som ad (2

Betydning og bruk

jamfør at (2
Eksempel
  • få høre noe ad omveier

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    om løst og fast, i det uendelige
Artikkelside

ad 2

preposisjon

Opphav

fra latin ‘til’

Betydning og bruk

  1. vedrørende, om (2, 4), til
    Eksempel
    • ad punkt 2 på lista
  2. i latinske uttrykk;
Artikkelside

a 4

preposisjon

Opphav

fra italiensk, samme opprinnelse som ad (2; jamfør a (3

Betydning og bruk

med, i, på, for;
jamfør a cappella og a konto
Artikkelside

a 3, à

preposisjon

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som ad (2

Betydning og bruk

til, opp, på, for;
Eksempel
  • 5 kg à kr 80;
  • gå 10 runder à 2 km
Artikkelside

morganatisk

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin (matrimonium ad) morganaticam ‘(ekteskap med) morgengave’; av gammelhøytysk morgan ‘morgen(gave)'

Faste uttrykk

  • morganatisk ekteskap
    ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett; ekteskap til venstre hånd
Artikkelside

absurd

adjektiv

Uttale

absurˊd

Opphav

fra latin ‘uharmonisk, urimelig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en absurd påstand
    • brukt som adverb:
      • det høres absurd ut
    • brukt som substantiv:
      • det grenser til det absurde
  2. Eksempel
    • absurd teater
Artikkelside

appellere

verb

Uttale

apeleˊre

Opphav

fra latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen med oppfordring, bønn om medhold
    Eksempel
    • appellere til alle gode krefter;
    • appellere til velgerne
  2. Eksempel
    • talen appellerte til alle;
    • appellere til følelsene
  3. i jus: anke (2, 3);
    jamfør appell (3)
    Eksempel
    • appellere til retten
Artikkelside

in absurdum

adverb

Opphav

fra latin ‘ut i det urimelige’

Betydning og bruk

til det absurde eller urimelige;
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • bort i/borti veggene
    meningsløst, helt galt, absurd
  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • sette til veggs
    bringe til taushet ved overbevisende argumenter
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
Artikkelside

adhockomité, adhockomite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

komite som er nedsatt for å arbeide med en spesiell sak, og som deretter blir oppløst;
jamfør ad hoc
Artikkelside

Nynorskordboka 69 oppslagsord

ad

preposisjon

Opphav

frå latin ‘til’; jamfør åt (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ad punkt 2 på saklista
  2. i latinske uttrykk;
Artikkelside

morganatisk

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin (matrimonium ad) morganaticam ‘(ekteskap med) morgongåve (men ikkje del i eigedomen til mannen)'; av gammalhøgtysk morgan ‘morgon(gåve)'

Faste uttrykk

  • morganatisk ekteskap
    ekteskap mellom ein mann av fyrsteleg ætt og ei kvinne av lågare rang der kona (og barna) ikkje får arverett;
    ekteskap til venstre hand
Artikkelside

apparat

substantiv inkjekjønn

Uttale

aparaˊt

Opphav

av latin apparatus ‘førebuing, reiskap, utstyr’, av ad ‘til’ og parare ‘førebu’

Tyding og bruk

  1. instrument (1), reiskap eller maskin til teknisk, vitskapleg eller praktisk bruk;
    som etterledd i ord som fotoapparat og skumapparat
    Døme
    • straumtilførsel til elektriske apparat;
    • eit apparat for sveising med kolelektrode
  2. samverkande organ for kroppslege prosessar;
    som etterledd i ord som immunapparat og sanseapparat
  3. samansett verksemd med samverkande delar, eit mangesidig tiltak eller liknande; som etterledd i ord som støtteapparat og partiapparat
    Døme
    • det administrative apparatet i avdelinga;
    • eit stort apparat vart sett i sving da omfanget av ulykka vart kjent
  4. systematisk samling av merknader i vitskapleg arbeid
    Døme
    • utgåva har eit godt kritisk apparat;
    • apparatet av notar og tilvisingar
  5. idrett: innretning for øvingar i turn;
    Døme
    • turne i apparat
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vinden – live, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok han – greip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakken – flyet landar;
    • dei tok land lengst mot nord – nådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over rista – klemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuld – gifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven frå – sjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta form – få, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappe – sjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til noko – gjere;
    • ta ein operasjon – bli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mål – lese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eld – fate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek av – etter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje
Artikkelside

in absurdum

adverb

Opphav

frå latin ‘ut i det urimelege’

Tyding og bruk

til det absurde eller urimelege;
Artikkelside

a 4

preposisjon

Opphav

frå italiensk, same opphav som ad; jamfør a (3

Tyding og bruk

med, i, på, for;
jamfør a cappella og a konto
Artikkelside

adhockomité, adhockomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

komité som er nedsett for ei einskild sak, og som deretter blir oppløyst;
jamfør ad hoc
Artikkelside

appropriere

appropriera

verb

Uttale

aproprireˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og proprius ‘eigen, personleg’

Tyding og bruk

eigne til seg, gjere til sitt eige;
særleg i kunsthistorie: bruke element frå verk av andre
Døme
  • måleriet vart appropriert av ein annan kunstnar
Artikkelside

redusere ad absurdum

Tyding og bruk

vise at noko er urimeleg eller meiningslaust;
Artikkelside

leggje ad acta

Tyding og bruk

rekna som førebels avslutta;
leggje bort;
Sjå: ad acta
Artikkelside
Side 1 av 9