Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

leite 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leiti; av leit

Betydning og bruk

Eksempel
  • ved det leitet

leit

substantiv ubøyelig

Opphav

av lete

Betydning og bruk

det å lete;
Eksempel
  • på leit etter gode løsninger

lei 4

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en lei historie;
    • det er leit å forstyrre henne;
    • det er leit å måtte si dette
  2. Eksempel
    • en lei sykdom;
    • være lei til å overdrive;
    • være lei mot noen
  3. som kjenner kjedsomhet eller ulyst;
    Eksempel
    • være lei av noe;
    • være lut lei alt sammen;
    • gå lei av
  4. som er trist (1) til sinns;
    Eksempel
    • være lei seg
  5. om forhold: beklagelig, synd
    Eksempel
    • det var leit at han ikke kunne komme

Faste uttrykk

  • se seg lei på
    få nok av
  • si seg lei for
    si at en er lei seg for eller angrer på noe
  • være lei for
    gjøre en vondt
    • jeg er lei for det;
    • jeg er lei for usikkerheten dette skaper

bøye unna

Betydning og bruk

vike unna for noe som er leit eller vanskelig;
Se: bøye

hardnakket, hardnakka, hårdnakket

adjektiv

Opphav

jamfør -nakket

Betydning og bruk

  1. om person: som ikke lar seg påvirke eller forandre;
    som ikke viker fra sine holdninger eller prinsipper
    Eksempel
    • en hardnakket tilhenger av presidenten
    • brukt som adverb
      • nekte hardnakket
  2. om kamp eller forsvar: utholdende, seig, standhaftig
    Eksempel
    • gjøre hardnakket motstand
    • brukt som adverb
      • kjempe hardnakket
  3. om noe leit eller ubehagelig: som ikke vil gi seg;
    Eksempel
    • en hardnakket forkjølelse;
    • hardnakkede rykter

harmelig

adjektiv

Betydning og bruk

ergerlig, leit, kjedelig
Eksempel
  • det er harmelig å gå glipp av denne fortjenesten

uff

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke beklagelse:;
    jamfør huff (2
    Eksempel
    • uff, som du skremte meg!
    • uff, det var da leit;
    • uff a meg!

dessverre

adverb

Betydning og bruk

så synd, så leit
Eksempel
  • det er dessverre sant;
  • dessverre, alt er opptatt;
  • jeg kan dessverre ikke komme;
  • vi er dessverre utsolgt

bøye 3

verb

Opphav

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (1

Betydning og bruk

  1. gi bue- eller vinkelform;
    gjøre krokete;
    tvinge opp, ned eller til side
    Eksempel
    • bøye en ståltråd;
    • bøye grenene til side;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noe;
    • bøye seg i respekt foran kisten
  2. gjøre myk (3);
    tvinge til å gi seg eller lyde
    Eksempel
    • bøye viljen
  3. gjøre en bøy;
    Eksempel
    • bøye av fra veien;
    • bøye unna for et slag
  4. i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
    Eksempel
    • bøye et verb i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    knele; i overført betydning: vise underdanighet, ærbødighet for
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • bøye seg
    gi etter, godta;
    ydmyke seg
  • bøye under seg
    kue noen
  • bøye unna
    vike unna for noe som er leit eller vanskelig

Nynorskordboka 5 oppslagsord

leit

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt leit, opphavleg ‘syn’; samanheng med leite (1 og leite (2

Tyding og bruk

det å leite;
Døme
  • vere på leit etter noko

leite 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leiti; av leit

Tyding og bruk

  1. omtrentleg tidspunkt (1)
    Døme
    • i går ved dette leitet
  2. høg stad i synsranda;
    bakkehøgd med god utsyn

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Tyding og bruk

  1. nøye seg med, ta til takke med
    Døme
    • lite seg med det ein har;
    • la seg lite med noko
  2. rette seg etter;
    Døme
    • ungane leit meg ikkje

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på

kjerringemne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dugande kvinne som er klar til å gifte seg;
Døme
  • bonden var på leit etter kjerringemne

frita, fritake

fritaka

verb

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

la vere fri (for plikter eller liknande);
la sleppe (noko leit)
Døme
  • frita nokon for eit verv;
  • bli friteken for ansvar;
  • dette fritek deg ikkje for skyld