Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
leite
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiti
;
av
leit
Betydning og bruk
tid
(2)
,
tidspunkt
Eksempel
ved det
leitet
som etterledd i ord som
jonsokleite
middagsleite
Artikkelside
leit
substantiv
ubøyelig
Opphav
av
lete
Betydning og bruk
det å lete
;
leting
Eksempel
på leit etter gode løsninger
Artikkelside
lei
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiðr
Betydning og bruk
som medfører
ubehag
;
kjedelig
(2)
,
pinlig
(1)
Eksempel
en
lei
historie
;
det er
leit
å forstyrre henne
;
det er
leit
å måtte si dette
fæl
(1)
,
slem
(
2
II
, 5)
;
brysom
,
umedgjørlig
Eksempel
en
lei
sykdom
;
være
lei
til å overdrive
;
være
lei
mot noen
som kjenner kjedsomhet eller ulyst
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøtt
(
1
I
, 2)
Eksempel
være
lei
av noe
;
være lut
lei
alt sammen
;
gå lei av
som etterledd i ord som
matlei
skolelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemt
,
sorgfull
Eksempel
være
lei
seg
om forhold: beklagelig, synd
Eksempel
det var
leit
at han ikke kunne komme
Faste uttrykk
se seg lei på
få nok av
si seg lei for
si at en er lei seg for eller angrer på noe
være lei for
gjøre en vondt
jeg er
lei
for det
;
jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside
bøye unna
Betydning og bruk
vike unna for noe som er leit
eller
vanskelig
;
Se:
bøye
Artikkelside
hardnakket
,
hardnakka
,
hårdnakket
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-nakket
Betydning og bruk
om person: som ikke lar seg påvirke eller forandre
;
som ikke viker fra sine holdninger eller prinsipper
Eksempel
en hardnakket tilhenger av presidenten
brukt som adverb
nekte hardnakket
om kamp eller forsvar: utholdende, seig, standhaftig
Eksempel
gjøre
hardnakket
motstand
brukt som adverb
kjempe hardnakket
om noe leit eller ubehagelig: som ikke vil gi seg
;
seiglivet
Eksempel
en
hardnakket
forkjølelse
;
hardnakkede rykter
Artikkelside
harmelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ergerlig, leit, kjedelig
Eksempel
det er
harmelig
å gå glipp av denne fortjenesten
Artikkelside
uff
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
brukt til å uttrykke beklagelse:
;
jamfør
huff
(
2
II)
Eksempel
uff
, som du skremte meg!
uff
, det var da leit
;
uff
a meg!
Artikkelside
dessverre
adverb
Betydning og bruk
uheldigvis
;
så synd, så leit
Eksempel
det er
dessverre
sant
;
dessverre
, alt er opptatt
;
jeg kan
dessverre
ikke komme
;
vi er
dessverre
utsolgt
Artikkelside
bøye
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beygja
;
i
betydning
4
beslektet
med
latin
declinare
og med samme opprinnelse som
bue
(
1
I)
Betydning og bruk
gi bue-
eller
vinkelform
;
gjøre krokete
;
tvinge opp, ned eller til side
Eksempel
bøye
en ståltråd
;
bøye
grenene til side
;
bøy og tøy!
bøye
seg og ta opp noe
;
bøye
seg i respekt foran kisten
gjøre
myk
(3)
;
tvinge til å gi seg eller lyde
Eksempel
bøye
viljen
gjøre en bøy
;
svinge
(
2
II)
Eksempel
bøye
av fra veien
;
bøye
unna for et slag
i språkvitenskap
: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord
;
jamfør
deklinere
,
komparere
og
konjugere
Eksempel
bøye
et verb i alle tidene
Faste uttrykk
bøye av
vike for press
bøye kne for
knele;
i overført betydning
: vise underdanighet, ærbødighet for
bøye seg i støvet for
gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
bøye seg
gi etter,
godta
;
ydmyke seg
bøye under seg
kue noen
bøye unna
vike unna for noe som er leit
eller
vanskelig
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
leit
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
leit
, opphavleg ‘syn’
;
samanheng
med
leite
(
1
I)
og
leite
(
2
II)
Tyding og bruk
det å leite
;
leiting
Døme
vere på leit etter noko
Artikkelside
leite
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiti
;
av
leit
Tyding og bruk
omtrentleg
tidspunkt
(1)
Døme
i går ved dette leitet
som etterledd i ord som
middagsleite
jonsokleite
høg stad i synsranda
;
bakkehøgd med god utsyn
Artikkelside
lite
2
II
lita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlíta
,
opphavleg ‘stø, lene seg til’
;
samanheng
med
li
(
1
I)
Tyding og bruk
nøye seg med, ta til takke med
Døme
lite seg med det ein har
;
la seg lite med noko
rette seg etter
;
lyde
(
1
I
, 3)
Døme
ungane leit meg ikkje
Faste uttrykk
lite på
vere viss på
;
tru fullt og fast på
;
stole på
lite på nokon
;
du kan lite på at det er sant
;
ho er ikkje å lite på
Artikkelside
kjerringemne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dugande kvinne som er klar til å gifte seg
;
jamfør
kjerring
(1)
og
emne
(
1
I
, 5)
Døme
bonden var på leit etter kjerringemne
Artikkelside
frita
,
fritake
fritaka
verb
Vis bøying
Opphav
av
fri
(
2
II)
Tyding og bruk
la vere fri (for plikter
eller liknande
)
;
la sleppe (noko leit)
Døme
frita
nokon for eit verv
;
bli friteken for ansvar
;
dette fritek deg ikkje for skyld
Artikkelside