Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. gi lyd;
    Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. fortone seg;
    Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel
Artikkelside

låte

verb

Opphav

norrønt láta; samme opprinnelse som la (3 og late (1

Betydning og bruk

  1. gi en lyd eller tone fra seg;
    Eksempel
    • hva er det som låter så stygt?
    • få fløyta til å låte
  2. Eksempel
    • dette låter ikke bra;
    • det låt merkelig
Artikkelside

klinke 3

verb

Opphav

beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. slå glass (lett) sammen under skåling
    Eksempel
    • klinke med noen;
    • de klinket og drakk
  2. spille med klinkekuler
Artikkelside

klinge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , lydord; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

blad på sverd, sabel, kårde eller lignende

Faste uttrykk

  • gå noen på klingen
    gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende
  • krysse klinger
Artikkelside

klingre

verb

Opphav

av klinge (2

Betydning og bruk

gi lys, grann lyd
Eksempel
  • dombjellene klingret
Artikkelside

gå noen på klingen

Betydning og bruk

gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende;
Se: klinge
Artikkelside

klingende mynt

Betydning og bruk

Artikkelside

krysse klinger

Betydning og bruk

Artikkelside

kårde

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. i fekting: stikkvåpen med lang, rett og trekantet klinge
  2. prydvåpen som brukes til enkelte gallauniformer
Artikkelside

klang

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. tone eller tonende lyd;
    Eksempel
    • det var fin klang i instrumentet;
    • vi hørte klang fra bjeller;
    • en sangstemme med lys klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Eksempel
    • vokaler med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårlig klang
    gi negative assosiasjoner
  • ha god klang
    gi positive assosiasjoner
    • navnet har en god klang
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten
Artikkelside

klinke 4

klinka

verb

Opphav

samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

  1. støyte glasa saman når ein skåler
    Døme
    • klinke med nokon;
    • dei klinka og drakk
  2. spele med klinkekuler
Artikkelside

klingre

klingra

verb

Opphav

av klinge (2

Tyding og bruk

gje linn, skjelvande lyd
Artikkelside

gå nokon på klinga

Tyding og bruk

utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
undersøkje nærare;
Sjå: klinge
Artikkelside

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

klingande mynt

Tyding og bruk

Artikkelside

krysse klinger

Tyding og bruk

Sjå: klinge, krysse
  2. måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

kårde

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. i fekting: stikkvåpen med lang, rett og trekanta klinge
  2. prydvåpen som høyrer til somme gallauniformer
Artikkelside

klang

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

  1. tone eller tonande lyd;
    Døme
    • det var god klang i instrumenta;
    • vi høyrde klang frå bjøller;
    • ei røyst med mørk klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Døme
    • vokalar med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårleg klang
    gje negative assosiasjonar
  • ha god klang
    gje positive assosiasjonar
    • namnet har ein god klang
Artikkelside

syngje, synge

syngja, synga

verb

Opphav

norrønt syngja, syngva

Tyding og bruk

  1. lage tonar med røysta;
    Døme
    • synge ein song, ei vise;
    • synge og juble;
    • ho har gått og sunge i mange år – ho har teke undervisning i song;
    • synge i eit kor;
    • synge inn ei høgtid – byrje ei høgtid med song;
    • alle song med;
    • gå og synge på ein stubb
  2. Døme
    • fuglane song
    • lage ein lyd som minner om song
      • grashoppene song i enga
  3. skifte mellom høge og låge tonar når ein taler
    Døme
    • nordlendingane syng slik når dei snakkar
  4. Døme
    • det song i stålet når hamaren råka
  5. Døme
    • diktaren syng om naturen

Faste uttrykk

  • synge føre
    leie songen
  • synge ut
    òg: seie det ein verkeleg meiner
Artikkelside
Side 1 av 3