Nynorskordboka
klingre
klingra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klingraå klingre | klingrar | klingra | har klingra | klingr!klingra!klingre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klingra + substantiv | klingra + substantiv | den/det klingra + substantiv | klingra + substantiv | klingrande |
Opphav
av klinge (2Tyding og bruk
gje linn, skjelvande lyd