Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

sving 2

substantiv hankjønn

sving

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svinge (2

Betydning og bruk

svingende bevegelse
Eksempel
  • gjøre en sving med armen;
  • skrive navnet sitt med flotte sving;
  • bokseren slo en høyre sving

marmorering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

marmoreˊring

Betydning og bruk

det å marmorere;
mønster som ligner årene i marmor;
marmorert fargelag
Eksempel
  • hallen har flotte marmoreringer

koste 2

verb

Opphav

norrønt kosta, gjennom lavtysk; fra latin constare

Betydning og bruk

  1. stå i en viss pris, komme på
    Eksempel
    • dressen koster 900 kr
  2. føre med seg utgifter
    Eksempel
    • å holde bil koster mange tusen for året;
    • koste mer enn det smaker
  3. kreve, føre med seg
    Eksempel
    • det vil koste kamp;
    • det kostet mye arbeid;
    • dette kan koste deg jobben
  4. bruke penger på
    Eksempel
    • koste på seg en ny dress;
    • koste på huset
  5. skaffe penger til;
    Eksempel
    • han kostet selv oppholdet;
    • koste utdanning på barna

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • koste flesk
    koste mye;
    være dyr
  • koste hva det koste vil
    gjennomføre uansett hva det koster
    • planen skal gjennomføres, koste hva det koste vil

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

det koster å være kar

Betydning og bruk

det er dyrt å flotte seg;
Se: kar, koste

smykke seg med

Betydning og bruk

flotte seg med (en fin tittel);
Se: smykke

flotte seg

Betydning og bruk

spandere på seg;
leve raust;
briljere (med);
Se: flotte
Eksempel
  • flotte seg med dyre konsertbilletter;
  • flotte seg med merkeklær

heading 1, hedding

substantiv hankjønn

Uttale

hedˋding

Betydning og bruk

det å heade
Eksempel
  • den flotte headingen avgjorde kampen

flotte

verb

Faste uttrykk

  • flotte seg
    spandere på seg;
    leve raust;
    briljere (med)
    • flotte seg med dyre konsertbilletter;
    • flotte seg med merkeklær

smykke 2

verb

Opphav

fra tysk, lavtysk; beslektet med smyge egentlig ‘la ringer eller klær smyge seg om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • smykke (seg) med diamanter;
    • kirken var vakkert smykket

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med (en fin tittel)

Nynorskordboka 15 oppslagsord

ornament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av ornare ‘pryde’

Tyding og bruk

Døme
  • bygningen hadde flotte ornament

ekstravaganse

substantiv hankjønn

Uttale

ekstravaganˊse; ekstravaganˊgse

Opphav

av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle«

Tyding og bruk

det å vere ekstravagant;
noko som er overdrive flott og overdådig
Døme
  • her er ingen teikn på ekstravaganse;
  • flotte seg med ekstravaganse

koste 1

kosta

verb

Opphav

norrønt kosta, gjennom lågtysk; frå latin constare

Tyding og bruk

  1. stå i ein viss pris;
    kome på
    Døme
    • jakka kosta 900 kr
  2. føre med seg utgifter, kostnad
    Døme
    • bilen kostar mange tusen for året
  3. føre med seg
    Døme
    • det vil koste kamp;
    • det vil koste meg jobben
  4. bruke pengar på
    Døme
    • koste på seg eit nytt klesplagg
  5. skaffe pengar til;
    Døme
    • koste reisa;
    • koste dottera på skule

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • koste kva det koste vil
    gjennomføre utan å vurdere pengebruk
    • vegen skal byggjast koste kva det koste vil

det kostar å vere kar

Tyding og bruk

det er dyrt å flotte seg;
Sjå: kar, koste

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot

flotte seg

Tyding og bruk

spandere på seg;
leve raust;
briljere (med);
Sjå: flotte
Døme
  • flotte seg med luksuriøse hytter og dyre båtar

dresse opp

Tyding og bruk

skaffe det naudsynte av klede;
Sjå: dresse
Døme
  • kvartetten var dressa opp i flotte nasjonaldrakter

smykke seg med

Tyding og bruk

flotte seg med (ein fin tittel);
Sjå: smykke

empirestil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klassisistisk stilart frå Napoleons-tida med antikke (2 førebilete
Døme
  • eit møbel i empirestil;
  • flotte trehus i empirestil

smykke 2

smykka

verb

Opphav

frå lågtysk, tysk; samanheng med smyge eigenleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’

Tyding og bruk

Døme
  • smykke (seg) med diamantar;
  • smykke festlokalet

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med (ein fin tittel)