Bokmålsordboka
flotte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flotte | flotter | flotta | har flotta | flott! |
| flottet | har flottet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flotta + substantiv | flotta + substantiv | den/det flotta + substantiv | flotta + substantiv | flottende |
| flottet + substantiv | flottet + substantiv | den/det flottede + substantiv | flottede + substantiv | |
| den/det flottete + substantiv | flottete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- flotte segspandere på seg;
leve raust;
briljere (med)- flotte seg med dyre konsertbilletter;
- flotte seg med merkeklær