Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

oppsop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som er sopt opp
    Eksempel
    • til slutt fikk dyra oppsopet fra låvegolvet
  2. i overført betydning: noe med liten verdi;
    gamle rester
    Eksempel
    • boka er et oppsop av gamle nyheter;
    • han tilhørte oppsopet fra slummen
Artikkelside

hekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hek; beslektet med hake (2

Betydning og bruk

  1. rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
  2. akterste, øverste del av et fartøy;
    bakerste del på bil
    Eksempel
    • hekken på bilen har fått en skade
Artikkelside

nærme 1

adverb

Betydning og bruk

Eksempel
  • flammene kom for nærme;
  • hun trivdes med å ha dyra så nærme
Artikkelside

løsdrift, lausdrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

husdyrhold der dyra går løse i inngjerdede områder innendørs
Artikkelside

kjepp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keppr

Betydning og bruk

  1. stykke av kvistet gren;
    stav
    Eksempel
    • jage dyra med en kjepp
  2. eike (2 i hjul

Faste uttrykk

  • som kjepper i hjul
    i stor fart, uten vansker
  • stikke kjepper i hjulene for
    lage vansker for
Artikkelside

hindre

verb

Opphav

norrønt hindra

Betydning og bruk

  1. være i veien for;
    stenge
    Eksempel
    • gjerdet hindret dyra i å dra til skogs;
    • høye boligblokker hindrer utsikten
  2. hefte, sinke
    Eksempel
    • uvær og snøfall hindret arbeidet;
    • jeg kunne ikke hindre henne fra å gå
  3. Eksempel
    • vi må hindre en ny krig;
    • han greide å hindre at skuta gikk på grunn
Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
    • tungemål
      • snakke flere fremmede språk;
      • moderne språk, klassiske språk
  2. Eksempel
    • dannet, vulgært språk;
    • det talte språk, det skrevne språk;
    • det som i tidens språk ble kalt barmhjertighet;
    • juridisk språk;
    • avisspråk, teaterspråk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk – brukte sterke ord
    • om spesielle meddelelsessystemer:
      • kodespråk, sifferspråk, fingerspråk, tegnspråk
    • om andre uttrykksmidler:
      • fuglenes, musikkens språk
    • bud, lærdom
      • tallene taler sitt tydelige språk
  4. i sammensetninger: sitat
    Eksempel
    • ordspråk, bibelspråk

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper, forstå hverandre
  • ut med språket
    (måtte) si det en vet
Artikkelside

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    • opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    • slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller gå
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller gå
  • gi seg over
    overgi seg; bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi seg
    • avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    • gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    • slutte (7)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi ut
    • dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    • sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)
Artikkelside

vanstelle

verb

Betydning og bruk

stelle, passe dårlig;
holde dårlig i hevd;
innrette dårlig
Eksempel
  • vanstelle dyra
Artikkelside

utsultet, utsulta

adjektiv

Betydning og bruk

utmattet, kraftløs av sult
Eksempel
  • dyra var helt utsultet
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

reprodusering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å reprodusere eller bli reprodusert
Døme
  • reprodusering av dyra
Artikkelside

nære 2

næra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2

Tyding og bruk

  1. gje næring til;
    fø (1), halde opp
    Døme
    • nære plantene;
    • landet kan knapt nære folket sitt
  2. halde i gang eller ved like;
    Døme
    • dagdrøyming nærer fantasien;
    • eg vil ikkje nære sladderen
  3. ha i hugen, kjenne på;
    Døme
    • nære interesse for noko;
    • dei nærer stor kjærleik til musikken;
    • han nærer inga frykt for det ukjende

Faste uttrykk

  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • nære seg
    livnære, livberge
    • dyra nærer seg av graset;
    • det var så vidt vi kunne nære oss;
    • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside

nære seg

Tyding og bruk

Sjå: nære
Døme
  • dyra nærer seg av graset;
  • det var så vidt vi kunne nære oss;
  • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, í móti, opphavleg ‘i møte (med)'; jamfør mot (2 og imot

Tyding og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Døme
    • dei kom gåande mot oss;
    • køyre mot byen;
    • snu seg mot høgre;
    • arbeide mot eit mål
  2. i motsett retning som;
    motsett med (2, 4)
    Døme
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Døme
    • hjulet støytte mot ein stein;
    • lene seg mot veggen
  4. beint framfor;
    Døme
    • stå midt mot døra
  5. om tid: fram til;
    rett før
    Døme
    • det lid mot sommar;
    • mot slutten av perioden
  6. i tilhøvet til nokon eller noko;
    Døme
    • vere slem mot nokon;
    • gjere vel mot nokon;
    • dei var gode mot dyra;
    • ho er allergisk mot støv
  7. for å rette på eller førebyggje noko
    Døme
    • eit middel mot rust;
    • medikament mot hovudverk;
    • ein vaksine mot meslingar
  8. for å unngå
    Døme
    • åtvare mot lommetjuvar
  9. i tevling med;
    med nokon som motstandar
    Døme
    • tevle mot nokon;
    • kjempe mot nokon;
    • spele kamp mot eit lokalt lag;
    • partane stod steilt mot kvarandre
  10. med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko;
    jamfør for (6, 3)
    Døme
    • vere mot noko;
    • røyste mot noko;
    • forbod mot røyking;
    • det har eg ingen ting mot
  11. i strid med
    Døme
    • mot min vilje;
    • dette er mot all fornuft;
    • mot føresegnene i lova
  12. i høve til;
    samanlikna med
    Døme
    • du er berre barnet mot henne;
    • framlegget fall med seks mot ni røyster;
    • prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
  13. som motyting for
    Døme
    • bagasjen blir utlevert mot framvising av billett;
    • bli sett fri mot kausjon
Artikkelside

hekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hek; samanheng med hake (2

Tyding og bruk

  1. rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
  2. attarste, øvste del av eit fartøy;
    bakarste del av ein bil
    Døme
    • hekken på bilen har fått ein skade
  3. grind (3) med spildrer til å ha på sida av eit lass
Artikkelside

nærkontakt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. nær, personleg kontakt
    Døme
    • vere i nærkontakt med kundane;
    • ho har nærkontakt med dyra på garden;
    • artisten fekk nærkontakt med publikum
  2. kroppsleg nærleik
    Døme
    • unngå nærkontakt med den sjuke;
    • kome i nærkontakt med fienden
Artikkelside

lausdrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

husdyrhald der dyra går lause i inngjerda område innandørs
Artikkelside

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside

kjepp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keppr

Tyding og bruk

  1. stykke av kvista grein;
    stav
    Døme
    • jage dyra med ein kjepp
  2. eike i hjul

Faste uttrykk

  • som kjeppar i hjul
    i stor fart;
    utan vanskar
  • stikke kjeppar i hjula for
    lage vanskar for
Artikkelside

sjå til

Tyding og bruk

syte for, passe på;
Sjå: sjå
Døme
  • sjå til dyra;
  • sjå til at gjestene får mat;
  • sjå til at noko går i orden
Artikkelside
Side 1 av 4