Bokmålsordboka
hekk 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hekk | hekken | hekker | hekkene |
Opphav
av lavtysk hek; beslektet med hake (2Betydning og bruk
- rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
- akterste, øverste del av et fartøy;bakerste del på bil
Eksempel
- hekken på bilen har fått en skade