Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

tvile

tvila

verb

Opphav

av tvil

Tyding og bruk

  1. vere i tvil, vere uviss, tvike
    Døme
    • tvile på opplysningane;
    • eg tvilar på at eg kjemtrur neppe;
    • det tvilar eg ikkje på;
    • tvile i trusspørsmål

Faste uttrykk

  • tvile for
    ha mistanke om, tru (noko); ottast for

utan spørsmål

Tyding og bruk

utan å tvile eller nøle;
Døme
  • dei godtok straffa utan spørsmål

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk, av eldre dansk spørgsel ‘det å spørje’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål
  2. Døme
    • det har vore spørsmål etter deg
  3. sak eller høve som ein drøfter, diskuterer, undersøkjer eller liknande;
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen;
    • det var aldri spørsmål om noko anna
  4. noko som er uvisst
    Døme
    • det er eit anna spørsmål;
    • om vi lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
  • utan spørsmål
    utan å tvile eller nøle
    • dei godtok straffa utan spørsmål
  • vere eit spørsmål om
    dreie seg om;
    vere tale om;
    vere ei føresetnad
    • dette er eit spørsmål om liv og død;
    • heile saka var eit spørsmål om tid

sjølvgitt

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er til å tvile på;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein sjølvgitt grunn;
    • av sjølvgitte grunnar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • svaret var sjølvgitt;
    • svara var sjølvgitt

sjølvgjeven

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er til å tvile på;
Døme
  • han var ein sjølvgjeven kandidat til leiarstillinga;
  • ho måtte slutte av sjølvgjevne grunnar;
  • svara var sjølvgjevne

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

  1. uvisse (om kva som er best eller rettast);
    • det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det;
    • det rår tvil om opphavet;
    • reise tvil om noko;
    • skifte mellom tvil og tru;
    • eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere;
    • gå med på noko under tvil;
    • dette er utan tvil rettheilt sikkert;
    • dette er heva over all tvil;
    • feie all tvil til sideovertyde alle;
    • tvilen skal kome tiltalte til gode
  2. i fleirtal:
    • eg har mine tvil (om dette går)

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil

sanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere sann (1, 1);
    samsvar med røynda
    Døme
    • tvile på sanninga i ein påstand;
    • den reine sanninga;
    • gudsens sanning;
    • i sanning eit godt menneske;
    • det er ikkje heile sanninga
  2. forteljing eller utsegn som samsvarer med det røynlege
    Døme
    • halde seg til sanninga;
    • fortelje nokon sanninga;
    • absolutt sanning;
    • filosofisk sanning;
    • vitskapleg sanning
  3. det å sanne;
    Døme
    • eg fekk ikkje noka sanning på det
  4. truskap, ærlegdom
    Døme
    • tene Herren i sanning

Faste uttrykk

  • forvalte sanninga
    kunne definere kva som er den rette oppfatninga av ei sak
    • stadig fleire hevdar å forvalte sanninga;
    • ha monopol på å forvalte sanninga

rek

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Tyding og bruk

  1. det å drive ikring;
    farting, renn (1)
    Døme
    • eit rek av turistar som vil sjå stavkyrkja
  2. spak vind;
    bølgjedrag
    Døme
    • eit rek på fjorden
  3. ting som driv ikring i vatnet;
    vraka ting;
    skrap

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
      • båten kom på rek;
      • tømmer som ligg på rek i sjøen
    • som driv ikring utan mål og meining
      • fare på rek;
      • hunden gjekk på rek nede i byen;
      • ungdomar som er på rek
    • som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
      på glid
      • dei mista trua og var komne på rek

nekte

nekta

verb

Opphav

truleg av nei (2; jamfør neitte

Tyding og bruk

  1. seie nei til;
    Døme
    • nekte militærteneste;
    • ho nekta blankt å gje etter for kravet;
    • han vart nekta servering i baren
  2. gå imot;
    protestere mot;
    tvile på
    Døme
    • nekte for at det finst ein Gud;
    • dei nekta for at dei var redde;
    • den tiltalte nekta seg skuldig;
    • det står ikkje til å nekte for at klimaet er endra
  3. i grammatikk: uttrykkje eit negativt tilhøve eller ei nekting
    • brukt som adjektiv:
      • ei nektande setning

Faste uttrykk

  • ikkje nekte seg nokon ting
    tillate seg alt
    • eg nektar meg ikkje nokon ting når eg er på ferie

eve 4

eva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt efa, ifa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    vere i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet