Avansert søk

Nynorskordboka 164 oppslagsord

verb

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
stinge
Døme
- stikke kniven i nokon;
- stikke nokon ned;
- stikke hol på noko;
- stikke spaden i jorda;
- stikke seg på ei nål;
- ho stikk han i ryggen med ein dolk;
- myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
- sola stakk
- brukt som adjektiv:
  mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
- kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
- det stakk i tanna
føre, røre
Døme
- stikke handa borti noko;
- stikke noko til sides;
- stikke nasen ut av vindauget;
- ho stikk papira ned i veska;
- han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette;
dra, fare
Døme
- stikke bort i butikken etter noko;
- kome stikkande;
- røyskatten stakk inn i muren
vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
Døme
- i New York stikk skyskraparar til vêrs;
- staurane stakk opp av snøen;
- paraplyen stakk opp av veska;
- hovudet stakk ut av vindauget;
- føtene stikk fram under dyna;
- føtene stakk ned frå kjolen
i ballspel: råke med ballen
Døme
- ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
- stikke tiaren med kongen

stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
- rømme
  han stakk av da politiet kom
- forsyne seg med;
  ta
  laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko);
jamfør avstikkande
stikke djupt
- nå langt ned
  båten stikk nokså djupt
- ha god forankring
  medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs;
stikke ut ein veg

substantiv hokjønn

norrønt stik(k)a

kaste på stikka
leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren)

substantiv hokjønn

norrønt slíðr

hylster til å stikke kniv, sabel, sverd eller liknande i
Døme
- stikke kniven i slira
rest av hylster kring stilken på somme soppar;
jamfør sliresopp