Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
514 treff
Nynorskordboka
514
oppslagsord
sake
2
II
saka
verb
kløyvd infinitiv:
saka
Vis bøying
Opphav
same opphav som
sake
(
3
III)
Tyding og bruk
kaste kort av ein annan farge når ein ikkje har den fargen som er spela ut
Artikkelside
sake
3
III
saka
verb
kløyvd infinitiv:
saka
Vis bøying
Opphav
norrønt
saka
;
av
sak
Tyding og bruk
skulde, klage (på)
;
saksøkje
Døme
sake nokon for noko
Artikkelside
saka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sakaðr
;
perfektum partisipp
av
sake
(
3
III)
Tyding og bruk
som ikkje kan seiast fri
;
skuldig
(1)
Døme
ho er saka i det
Artikkelside
sak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫk
Tyding og bruk
tvistemål som er til rettsleg handsaming
;
rettssak
Døme
føre sak mot nokon
;
saka er oppe til doms
noko som vedkjem nokon
;
hopehav
Døme
dette er ei sak mellom oss to
emne som blir diskutert
Døme
halde seg til saka
;
det kjem ikkje saka ved
;
setje seg inn i saka
;
lese om saka på internett
nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
Døme
det vart ei sak i avisa
som etterledd i ord som
gladsak
nyheitssak
forhold som er eller har vore til behandling
Døme
saka er avgjord
;
kommunestyret handsama femten saker
;
ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
gjeremål
,
oppgåve
(1)
;
føremål
(1)
Døme
stø ei god sak
;
det blir mi sak
;
gjere sakene sine bra
;
bland deg ikkje opp i mine saker
som etterledd i ord som
fråhaldssak
målsak
omstende
(1)
,
tilhøve
(1)
Døme
slik står sakene no
det eigenlege, verkelege tilhøvet
Døme
saka er den at …
;
det er det som er saka
gjenstand, ting
Døme
saker og ting
;
set sakene dine her
;
ikkje rot i sakene mine
Faste uttrykk
det var saker
det var noko utanom det vanlege
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
ei smal sak
noko som er lett å ordne
ei ærleg sak
noko ein kan stå for
det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
for den saks skuld
viss ein skal nemne det òg
;
for den del
bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
gjere felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke beint ut om noko
gå til sak
saksøkje
,
melde
(
3
III
, 1)
dei gjekk til sak mot kommunen
inga sak
lett oppgåve
det er inga sak å klive opp dette fjellet
reise sak mot
leggje rettssak mot
;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
sjå ei sak frå begge/fleire sider
vurdere eit tilhøve grundig
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
søte saker
godteri
,
slikkeri
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
vere så si sak
ikkje vere utan vågnad
;
ikkje vere enkelt
Artikkelside
faneberar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som ber ei
fane
(1)
forkjempar
Døme
ein faneberar for saka
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
;
dei er dei galnaste supporterane i landet
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand
;
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fullr
Tyding og bruk
som har maksimalt innhald
;
fylt (til randa)
Døme
duken er full av flekker
;
ho er full av idear
;
glaset er fullt av vatn
;
beina er fulle i myggstikk
;
magasina er fullare enn på same tid i fjor
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
fullt namn
;
betale full pris
;
ein modell i full storleik
;
eg har full kontroll!
dei var alt i full gang, då eg kom
;
gje full gass
;
den heile og fulle sanninga
;
huset står i full loge
brukt som adverb
tru fullt og fast på
;
det er heilt og fullt mi skyld
;
ho er ikkje fullt så stor
;
det er hardt, men like fullt moro
drukken
,
rusa
Døme
drikke seg full
;
skjenkje nokon full
;
vere drita full
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har
;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle
;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klart
solskin
;
berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen
;
røyken letta og lufta vart klarare
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
strøyme
1
I
strøyma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
streyma
;
av
straum
Tyding og bruk
flyte i sterk straum
;
fløyme
(1)
Døme
vatn strøymer over vegbana
;
regnet
strøymer
ned
;
tårene strøymde
kome i store mengder
Døme
gåvene
strøymer
inn
;
gamle minne
strøymer
på
;
turistar strøymer til Vestlandet
;
folk strøymde ut frå konsertsalen
om lyd eller andre sanseinntrykk:
lyde
(
2
II)
,
velle
Døme
det strøymde musikk ut gjennom vindauget
Faste uttrykk
strøyme over
gje tydeleg uttrykk for noko
strøyme
over av ihuge for saka
Artikkelside
støtte opp om
Tyding og bruk
gje støtte til
;
gje tilslutning til
;
stø opp om
;
Sjå:
støtte
Døme
takk til alle som har støtta opp om prosjektet
;
støtte opp om saka
Artikkelside
1
2
3
…
52
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
52
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100