Nynorskordboka
saksøke, saksøkje
saksøka, saksøkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å saksøkaå saksøke | saksøker | saksøkte | har saksøkt | saksøk! |
| å saksøkjaå saksøkje | saksøkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| saksøkt + substantiv | saksøkt + substantiv | den/det saksøkte + substantiv | saksøkte + substantiv | saksøkande |
| saksøkjande | ||||
Tyding og bruk
- reise søksmål mot
- saksøke ein for noko
- substantivert i perfektum partisipp:
- (den) saksøkte vart dømd til å betale vederlag