Avansert søk

40 treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

høgtid

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hátíð; av lågtysk hochtit ‘kyrkjeleg fest, bryllaup’, opphavleg ‘heilag tid’

Tyding og bruk

  1. større religiøs feiring
    Døme
    • finne fred og ro i høgtida;
    • feire høgtida med familien;
    • jødisk høgtid;
    • pynte til høgtida
  2. andektig, opphøgd stemning
    Døme
    • fylle med høgtid;
    • det kviler høgtid over dagen

høgtide

høgtida

verb

Tyding og bruk

  1. halde høgtid for, feire
    Døme
    • høgtide jul;
    • høgtide minnet over mora
  2. gjere stas på
    Døme
    • høgtide sonen på bursdagen
  3. forsøkje å overtale;
    Døme
    • eg skal ikkje høgtide på deg

veke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vika; samanheng med vike (1 og veksle

Tyding og bruk

  1. tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
    Døme
    • året har 52 veker;
    • i neste veke;
    • møtast ein gong i veka;
    • bli verande veka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Døme
    • vere på ferie i to veker
  3. rekkje av kvardagar i ei veke (1);
    Døme
    • femdagars veke
  4. arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei veke (1)

Faste uttrykk

  • til veka
    i komande veke
    • det er meldt mildvêr til veka

syngje, synge

syngja, synga

verb

Opphav

norrønt syngja, syngva

Tyding og bruk

  1. lage tonar med røysta;
    Døme
    • synge ein song, ei vise;
    • synge og juble;
    • ho har gått og sunge i mange årho har teke undervisning i song;
    • synge i eit kor;
    • synge inn ei høgtidbyrje ei høgtid med song;
    • alle song med;
    • gå og synge på ein stubb
  2. Døme
    • fuglane song
    • lage ein lyd som minner om song
      • grashoppene song i enga
  3. skifte mellom høge og låge tonar når ein taler
    Døme
    • nordlendingane syng slik når dei snakkar
  4. Døme
    • det song i stålet når hamaren råka
  5. Døme
    • diktaren syng om naturen

Faste uttrykk

  • syngje føre
    leie songen
  • syngje ut
    seie det ein verkeleg meiner

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavleg frå hebraisk pesah

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år;
    • dei feirer påska heime i år;
    • ynskje god påske
  2. jødisk høgtid til minne om utgangen frå Egypt

Faste uttrykk

  • verda står ikkje til påske
    brukt skjemtande om at ein er overraska
    • fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
    • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske

kveld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kveld

Tyding og bruk

  1. tidbolk frå det mørknar til midnatt;
    jamfør aftan (1)
    Døme
    • laurdag kveld;
    • dei jobbar frå morgon til kveld;
    • trene om kvelden;
    • butikken stengde for kvelden;
    • dei held på til langt ut på kvelden;
    • to kveldar på rad;
    • dei møttest om kveldane
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god kveld!
  3. brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid;
    jamfør aftan (2)

Faste uttrykk

  • her ein kvelden
    ein av dei siste kveldane
  • i går kveld
    om kvelden dagen før i dag
  • i kveld
    om kvelden i dag
    • i kveld er det fullmåne
  • ta kvelden
    • slutte å arbeide for kvelden;
      kvelde (2)
      • klokka er fem og vi tek kvelden
    • slutte å verke
      • oppvaskmaskinen tok kvelden
    • døy;
      kvelde (4)
      • det er over femti år sidan han tok kvelden
  • til kvelds
    til kveldsmat;
    jamfør kvelds
    • ete graut til kvelds

høgtideleg, høgtidleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er merkt av høgtid;
    Døme
    • eit høgtideleg høve;
    • den høgtideleg opninga av Stortinget
  2. Døme
    • ei høgtideleg mine;
    • skape ei mindre høgtideleg stemning
  3. bindande, heilag
    Døme
    • kome med ein høgtideleg lovnad
    • brukt som adverb:
      • love høgtideleg

Faste uttrykk

  • ta seg sjølv høgtideleg
    vere ute av stand til å le av seg sjølv

drikke 3

drikka

verb

Opphav

norrønt drekka

Tyding og bruk

  1. gje væske til kroppen gjennom munnen
    Døme
    • drikke eit glas vatn;
    • drikke kaffi;
    • han drakk mjølk til frukost
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Døme
    • dei drakk kvar helg;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • ho lova seg sjølv aldri å begynne å drikke igjen
  3. om eldre forhold: feire høgtid eller merkedag med drikkelag
    Døme
    • drikke jul;
    • drikke bryllaup
  4. suge til seg
    Døme
    • han drakk sol og frisk luft

Faste uttrykk

  • drikke ei skål
    skåle (2
    • drikke ei skål for hell og lykke
  • drikke nokon under bordet
    skjenkje nokon så fulle at dei ikkje greier å stå på beina
  • drikke opp
    • drikke til det er tomt;
      tømme (1)
      • du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
    • bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
      • han drakk opp heile løna si

aftan, eftan

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aptann, eptann

Tyding og bruk

  1. siste helvta av dagen;
    ettermiddag og kveld
  2. brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid (1)

Faste uttrykk

  • i aftes
    i går kveld
  • i efta
    i dag ettermiddag