Avansert søk

213 treff

Nynorskordboka 213 oppslagsord

framstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ei kort framstilling av saka;
    • ei skeiv framstilling av saka;
    • framstillinga er skjemd av innfløkt språk;
    • grafisk framstilling
  2. Døme
    • framstilling av gass
  3. tur utanfor fengselet for ein innsett i følgje med fengselspersonale

nøktern

adjektiv

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘som hender tidleg om morgonen’, truleg frå latin nocturnus ‘nattleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein nøktern person
  2. Døme
    • ei nøktern framstilling av ei sak;
    • ei nøktern vurdering
  3. Døme
    • eit nøkternt budsjett
    • brukt som adverb:
      • leve nøkternt
  4. Døme
    • huset hadde ei nøktern innreiing

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

systematikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(lære om) det å stille opp system;
systematisk framstilling

usamanhengande

adjektiv

Tyding og bruk

springande, forvirra, uklar
Døme
  • ei usamanhengande framstilling;
  • tale usamanhengande

lidenskapslaus

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ei lidenskapslaus framstilling

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem

stjernekart

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kart som viser ei framstilling av stjernehimmelen

studie

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk og fransk; same opphav som studium

Tyding og bruk

  1. førearbeid til (ein del av) eit kunstverk;
    utkast
    Døme
    • ein studie til statuen
  2. stutt vitskapleg undersøking eller avhandling
    Døme
    • lage ein studie over nye lånord i norsk
  3. grundig og detaljert framstilling
    Døme
    • filmen er ein studie i råskap

slektstre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjematisk framstilling av ei slekt (1) forma som eit tre;
jamfør ættetavle