Avansert søk

208 treff

Nynorskordboka 208 oppslagsord

framstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ei kort framstilling av saka;
    • ei skeiv framstilling av saka;
    • framstillinga er skjemd av innfløkt språk;
    • grafisk framstilling
  2. Døme
    • framstilling av gass
  3. tur utanfor fengselet for ein innsett i følgje med fengselspersonale

tekst 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr m eller texti m; frå latin ‘vev’

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
    Døme
    • filmtekst;
    • lovtekst;
    • teksta er uleseleg;
    • teksta til eit bilete
  2. del, utsnitt av tekst (1, 1)
    Døme
    • kommentere ei tekst til eksamen;
    • gå vidare i teksta;
    • halde seg til, gå ut over tekstadet som gjeld emnet
  3. utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksta i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksta
  4. skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
    Døme
    • grunntekst;
    • originaltekst;
    • ei gresk tekst med omsetjing
  5. skriftleg framstilling som utgjer det originale eller eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar og liknande)
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete
  6. redaksjonelt stoff i avis;
    jamfør tekstreklame
  7. ord til ein melodi
    Døme
    • operettetekst;
    • visetekst;
    • popmelodi med norsk tekst
  8. i typografi: stor skriftgrad;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

historikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kort historisk framstilling eller oversyn
Døme
  • litt historikk om emnet;
  • ein stutt historikk over det nordiske samarbeidet

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar forma;
    Døme
    • vri nøkkelen om i låsen;
    • eg har vride graset av gulrota;
    • ho vrei på hovudet;
    • han vrei kneet ut av ledd;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri opp dei våte kleda
    • brukt som adjektiv:
      • krokete og vridne bjørker
  2. føre noko i ei ny retning
    Døme
    • vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
  3. gje ein forvridd framstilling av noko
    Døme
    • vri det til slik at hine fekk skulda;
    • vri og vrengje på alt som blir sagt
  4. i kortspel: skifte farge (etter visse reglar);
    jamfør vriåttar
    Døme
    • han vrei til kløver

Faste uttrykk

  • vri seg
    • snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
      • vri seg i smerte;
      • eg låg og vrei meg utan å få sove;
      • han sit og vrir seg på stolen
    • freiste hardt å kome unna
      • vri seg unna alle tillitsverv

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt i skogen i sommar;
    • bekken er tørr;
    • tørre kaker;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: utan nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørka inn
    Døme
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • ei tørr gran
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt
  10. kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
    Døme
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord;
    • eit tørt svar;
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. keisam, uinteressant, uttrykkslaus
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre

truvedkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vedkjenne seg ei religiøs tru
  2. samla framstilling av hovudpunkta i ei religiøs tru, særleg den kristne

Faste uttrykk

  • den apostoliske truvedkjenninga
    truvedkjenning frå 500-talet som blir sagd fram i kyrkja ved kvar høgmesse og ved dåp

treforedling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage produkt av trevyrke

Faste uttrykk

  • kjemisk treforedling
    framstilling av stoff som cellulose og rayon
  • mekanisk treforedling
    nemning på saging, høvling, sliping og liknande

teori

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin theoria av; gresk ‘det å sjå på, granske’

Tyding og bruk

  1. meining, hypotese framsett for å forklare (dei allmenne, djupare årsakene til) eit visst tilhøve
    Døme
    • relativitetsteorien;
    • teorien om klimaendringar;
    • eg har no min eigen teori om korleis det har gått føre seg
  2. (framstilling av) grunnsetningar, lover eller det som er regelbunde innanfor eit tankesystem, ein vitskap eller kunst;
    motsett praksis
    Døme
    • mekanisk teori;
    • sosialistisk teori

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
    Døme
    • litterær stil;
    • munnleg stil;
    • stilen i fortelijnga
  2. smakfull, forfina måte
    Døme
    • ei framferd med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    heilskapleg preg
    Døme
    • i kjend stil;
    • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
  4. (kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  5. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, til dømes i hopp
    Døme
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkjande dimensjonar
    • drive i stor stil
  • kome ut av stilen
    miste kontrollen eller fatninga
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • nye hus må stå i stil med eksisterande hus;
    • betalinga står ikkje i stil til belastninga

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning