Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
316 treff
Nynorskordboka
316
oppslagsord
farge
2
II
farga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
farge
(
1
I)
Tyding og bruk
setje (ein viss)
farge
(
1
I
, 1)
på
;
gje farge
Døme
farge garn
;
farge håret
;
plagget fargar av i vask
verke inn på
;
prege
(2)
,
særmerkje
Døme
miljøet fargar synspunkta hans
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet
;
let
,
kulør
(1)
Døme
fargane raudt og blått
;
lyse og mørke fargar
;
skifte farge
;
huset er lyst på farge
;
ho hadde fått farge etter ein dag i sola
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
raudfarge
stoff eller oppløysning med ein viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vassfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
Døme
motspelaren følgjer fargen
preg
(1)
Døme
ha ein politisk farge
Faste uttrykk
dei norske fargane
fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
laget forsvarer dei norske fargane
setje farge på
friske opp
dansarane sette farge på kvelden
ta farge av
bli prega av
ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
vise farge
openberre kva ein står for eller er god for
det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside
sitrongul
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med sterkt gul farge som minner om ein mogen sitron
Artikkelside
utheve
utheva
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
framheve
Døme
ekstra farge uthevar detaljane
framheve sekvens i tekst
ved hjelp av
til dømes
kursiv
eller
feite typar
Døme
vinnarane er utheva i kursiv
brukt som
adjektiv
:
i utheva skrift
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
;
bli heilt kvit i håret
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
svart
(
2
II
, 2)
Døme
kvite menn frå Europa
;
det kvite mindretalet i Sør-Afrika
brukt som substantiv:
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
om pengar: tent på lovleg måte
;
til skilnad frå
svart
(
2
II
, 9)
Døme
kvitt arbeid
;
svarte og kvite pengar
brukt som adverb:
betale kvitt
;
forbrukarane kjøper stadig fleire tenester kvitt
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med eit overraskande trekk
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
dei svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Døme
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
blø
,
bløde
bløda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blǿða
;
samanheng med
blod
Tyding og bruk
miste blod
;
lide blodtap
Døme
blø frå hovudet
;
blø
på leppa
;
blø
naseblod
;
blø
seg i hel
;
ho blødde kraftig
skilje ut blod
Døme
såret
blør
brukt som adjektiv
blødande magesår
skilje ut væske eller farge
Døme
treet blør
;
garnet blør farge
brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
Døme
hjartet
blør
;
med blødande hjarte
i
overført tyding
:
unngjelde
,
svi
(
1
I)
Døme
det fekk han
blø
for
i
overført tyding
: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar
eller liknande
Døme
landbruket og bygdene blør
brukt poetisk: lyse raudt
;
glø
Døme
kveldshimmelen blødde
Artikkelside
elgsblakk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
kvitgrå
eller
gråbrun farge på hest
;
borkete
Døme
ein elgsblakk hest
Artikkelside
smitte
2
II
smitta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘skitne til’
Tyding og bruk
gjere sjuk
på grunn av
smitte
(
1
I
, 2)
Døme
han smitta heile familien med hosten sin
;
bli smitta av tuberkulose
påverke
(1)
Døme
bli smitta av religiøs fanatisme
brukt som adjektiv:
ha ein smittande lått
;
smittande rytmar
farge av
;
setje flekker
Døme
målinga smittar av
Artikkelside
tinktur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
tingere
‘farge’
;
samanheng
med
teint
Tyding og bruk
alkoholhaldig stoff drege ut av
droger
,
eller
alkoholhaldig løysning av ekstraktar
tynn lakk med pulverisert bronse blanda i
Artikkelside
1
2
3
…
32
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
32
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100