Avansert søk

45 treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

fæle 2

fæla

verb

Opphav

norrønt fæla

Tyding og bruk

  1. bli eller vere redd;
    ottast
    Døme
    • han fæler når han spring gjennom skogen;
    • det er ikkje noko å fælast for
  2. gjere redd;
    skremme
    Døme
    • du fæler meg

Faste uttrykk

  • fæle for
    reddast for;
    ha sut for
    • det er ikkje noko å fæle for
  • fæle seg
    vere redd, ottast, grue

fæl

adjektiv

Opphav

jamfør fæle (2 og fælen

Tyding og bruk

  1. skremmeleg, uhyggjeleg, avskyeleg
    Døme
    • ei fæl oppleving;
    • eit fælt syn;
    • fillete, skiten og fæl;
    • sjå fæl ut;
    • fæl lukt;
    • fælt vêr;
    • det er fælt å vente så lenge
  2. svær, veldig
    Døme
    • fælt leven;
    • vere fæl til å drikke
    • brukt som adverb
      • få fælt vondt;
      • om ikkje så fælt lenge;
      • skunde seg fælt

uvette

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

farleg vette;
vond ånd
Døme
  • eit fælt uvette

uvesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. noko forkasteleg eller fælt;
    Døme
    • uvesenet med å leggje att skrot i naturen;
    • få bukt med uvesenet
  2. Døme
    • det er inga grunn til å lage uvesen over ein slik filleting

uverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere eit fælt uverk

utyske

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. vond, stygg og skremmande skapning;
    Døme
    • ho fekk eit utyske av ein fisk på kroken
  2. brukt som skjellsord om ein fæl person eller eit fælt dyr
    Døme
    • eg vil ikkje sjå deg, ditt utyske!

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg

støve

støva

verb

Opphav

av lågtysk stoven

Tyding og bruk

  1. fyke eller ryke av støv
    Døme
    • det støvar fælt når bilane køyrer forbi
  2. følgje spor;
    finne ved å søkje målretta;
    Døme
    • hunden støva opp vilt;
    • støve opp antikvitetar

Faste uttrykk

  • støve av
    tørke støv av;
    reingjere
    • han støva av pianoet og bokhyllene
  • støve ned
    1. bli dekt eller fylt av støv
      • møblene støva heilt ned
    2. bli gløymd
      • forslaget støvar ned i ei skuff;
      • turutstyret støva ned i kjellaren

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

  1. ha løyve, høve eller grunn til;
    kunne, få
    Døme
    • om eg så må seie det;
    • må eg låne pengar av deg?
    • må eg kome inn?
  2. vere nøydd til eller pliktig til;
    skulle
    Døme
    • eg ville ikkje, men eg måtte;
    • alle må levere skattemelding;
    • du må stå opp no;
    • det må gjerast;
    • huset må byggjast om;
    • det er fælt å måtte seie slikt;
    • det må til;
    • fleire bedrifter har måtta hente arbeidskraft utanlands
  3. vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
    Døme
    • det måtte vere ein draum;
    • du må vere sjuk;
    • ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
    Døme
    • du må sjå deg føre!
    • du må finne deg ein plass;
    • du må ikkje seie slikt!
  5. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • måtte du aldri angre!
    • må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må tru
    må vite
    • det gjekk ikkje fort, må tru;
    • må tru ho kjem?
  • må vite
    kan du vel skjøne
    • eg vart trøytt, må vite