Nynorskordboka
trøble
trøbla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trøblaå trøble | trøblar | trøbla | har trøbla | trøbl!trøbla!trøble! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trøbla + substantiv | trøbla + substantiv | den/det trøbla + substantiv | trøbla + substantiv | trøblande |
Tyding og bruk
møte vanskar eller problem
Døme
- hjartet har byrja å trøble;
- vi trøbla fælt før vi fekk motoren i gang