Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5482 treff
Nynorskordboka
5482
oppslagsord
dei
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
,
fleirtal
av
han
,
ho
(
2
II)
,
det
(
1
I)
Døme
dei er heime begge to
;
såg du dei?
Liv, Knut og barna deira
;
boka er deira
ubunde
pronomen
:
ein
(
1
I
, 1)
,
folk
Døme
dei seier så mangt
Artikkelside
dei
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þeir
,
genitiv
þeir
(
ra
)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
eller
I det
dei husa (der)
;
ho hadde pengar, men dei såg han aldri
;
spør dei som veit det
;
dei heime
;
epla var gode, dei
i uttrykket
og d-
og dei andre (i følgjet)
Kari og dei
;
det er no deira syn
Artikkelside
dei
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
(
2
II)
eller
IV det
Døme
dei store husa
;
dei andre
;
dei beste
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel, i friluft, utandørs
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei korkje ute eller inne
;
ute på trappa
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kjuklingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
i
overført tyding
: utanfor ein vanleg
eller
tidlegare tilhaldsstad
han er ute or soga
;
eg er ute av stand til å skjøne det
;
vere ute av seg (av sorg)
–
heilt fortvilt
ikkje heime, ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
;
ete ute (på restaurant
e l)
han var ute under krigen
–
utanlands
unna eit visst utgangspunkt
;
borte
Døme
ute på fjorden, åkeren
;
ute på kjøkenet
ved
eller
nærmare havet
ute ved kysten
;
ute på øyane
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg, seint ute
–
med å kome, med å utvikle seg e l
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
;
når ulykka er ute
utsett
(
1
I)
,
påteken
Døme
vere ute for eit uhell, for ein svindlar
slutt
(
2
II)
,
omme
,
forbi
Døme
fristen, eventyret er ute
;
før året er ute
;
det er ute med meg
–
eg er fortapt, ferdig
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside
skrapekake
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kake av deigrestar
minstebarn i ein syskenflokk, som gjerne er fødd lenge etter dei andre syskena
;
attpåsleng
(3)
Artikkelside
attpåsleng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som blir gjeve i tillegg
person som kjem diltande etter
barn som blir fødd lenge etter dei andre syskena
Artikkelside
skumme
skumma
verb
Vis bøying
Opphav
av
skum
(
1
I)
Tyding og bruk
lage skum
;
frode
(
2
II)
Døme
såpe skummar dårleg i hardt vatn
;
ølet skumma i glaset
;
elva skumma gjennom gjelet
brukt som adjektiv:
ein skummande halvliter
brukt som adverb:
hesten var skummande sveitt
skumlese
Døme
skumme gjennom boka
Faste uttrykk
skumme fløyten
ta det beste
;
ha føremoner av noko som andre har gjort
skumme inn
tene grovt
dei skummar inn fortenesta
skumme mjølk
ta fløyten av mjølk
;
jamfør
skummamjølk
Artikkelside
katalog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg frå
gresk
‘oppteljing’, av
kata
‘ned’ og
legein
‘telje’
Tyding og bruk
systematisk oversikt over
til dømes
namn, bøker, gjenstandar, varer
;
liste
(
1
I)
,
register
(1)
Døme
ein katalog over alle manuskripta i samlinga
;
dei valde klede frå ein katalog
som etterledd i ord som
auksjonskatalog
telefonkatalog
varekatalog
i
overført tyding
: samling av typiske døme innan eit område
Døme
ein katalog over aktuelle diskusjonstema
;
rullebladet hennar var ein katalog over brotsverk
Artikkelside
skatte
skatta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skatta
Tyding og bruk
skattleggje
Døme
visse næringar kan skattast for hardt
betale
skatt
(1)
Døme
skatte til stat og kommune
akte, setje pris på
Døme
dei skattar fotball
brukt som adjektiv:
ein skatta medarbeidar
Artikkelside
masse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
massa
‘deig, klump’
;
av
gresk
maza
‘mjøldeig’, av
massein
‘kna’
Tyding og bruk
(formlaust) stoff
;
substans, ofte som råmateriale til noko
Døme
ein glødande masse
;
køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
som etterledd i ord som
hjernemasse
kokosmasse
papirmasse
i
fysikk
: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram
;
til skilnad frå
vekt
(1)
Døme
ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
som etterledd i ord som
atommasse
særleg
i bunden form: folk flest
;
dei breie laga av folket
Døme
leiarane har lite kontakt med massane
Faste uttrykk
kritisk masse
minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 549
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100