Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

avgjere

avgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på, løyse ein strid eller eit tvilsspørsmål
    Døme
    • avgjere kven som er sterkast
  2. gjere endeleg vedtak om eller i (ei sak);
    Døme
    • avgjere saka i statsråd
  3. gjere utslaget for
    Døme
    • kondisjonen avgjorde kampen
  4. seie noko visst (om);
    slå fast
    Døme
    • avgjere på ståande fot

avgjord

adjektiv

Opphav

av avgjere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit avgjort brot med tradisjonen
    • brukt som adverb:
      • det peikar avgjort i den lei;
      • så avgjort!
  2. Døme
    • striden er avgjord

rettskraftig

adjektiv

Tyding og bruk

som har rettskraft;
som er endeleg eller bindande
Døme
  • ein rettskraftig dom
  • brukt som adverb:
    • saka var rettskraftig avgjort

ikkje for nokon pris

Tyding og bruk

slett ikkje, avgjort ikkje, på ingen måte;
Sjå: pris

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • for ein kvar pris
    uavhengig av konsekvensane
  • ikkje for nokon pris
    slett ikkje, avgjort ikkje, på ingen måte
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna

mandat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av mandare ‘påleggje, gje i oppdrag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mandat til å gjere noko;
    • ha mandat frå styret
  2. arbeidsoppgåve, oppdrag
    Døme
    • nemnda har fått eit vidt mandat
  3. verv som representant i ei folkevald forsamling;
    plass på Stortinget eller liknande
    Døme
    • partiet fekk to nye mandat ved valet
  4. styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar

Faste uttrykk

  • bunde mandat
    standpunkt som er avgjort på førehand
    • dei fekk bunde mandat frå partiet

bunde mandat

Tyding og bruk

standpunkt som er avgjort på førehand;
Sjå: mandat
Døme
  • dei fekk bunde mandat frå partiet

ekstraomgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: omgang (1, 1) som blir spela etter ordinær speletid når det står uavgjort og det er nødvendig å kåre ein vinnar
    Døme
    • begge måla kom i første ekstraomgang
  2. i overført tyding: ny runde for å få avgjort noko
    Døme
    • det må bli slutt på ekstraomgangane i saka

endeleg

adjektiv

Opphav

norrønt endaligr; jamfør lågtysk endelik

Tyding og bruk

  1. som har ein ende;
    avgrensa
    Døme
    • endelege storleikar
  2. gjeldande til slutt;
    Døme
    • avgjerda er endeleg;
    • eit endeleg standpunkt;
    • det endelege utfallet av saka
    • brukt som adverb:
      • saka er endeleg avgjort
  3. brukt som adverb: til sist, omsider
    Døme
    • endeleg kom dei da;
    • endeleg vart eg ferdig med arbeidet
  4. brukt som adverb: svært gjerne, plent (3);
    Døme
    • når du endeleg vil, så;
    • gløym endeleg ikkje dette!

driftsleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som styrer drifta i eit føretak eller ei avdeling
    Døme
    • det vart avgjort i samråd med driftsleiinga
  2. det å leie drifta av eit føretak eller ei avdeling
    Døme
    • fokusere på kunnskap om driftsleiing