Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 180 oppslagsord

ansvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt andsvar

Tyding og bruk

  1. (moralsk) skyldnad til å stå til svars, til rette for noko
    Døme
    • ta på seg ansvaret for;
    • ha ansvaret for;
    • kjenne ansvar for noko;
    • på eige ansvar;
    • skrive frå seg alt ansvar;
    • stå til ansvar for
  2. i jus: rettsleg skyldnad
    Døme
    • gjere ansvar gjeldande mot ein tredje person

leiande meinig

Tyding og bruk

grad (1, 2) i Forsvaret som blir gjeven til vernepliktige som tek på seg ekstra ansvar, til dømes som lagførar;
Sjå: meinig

rå for

Tyding og bruk

styre over;
ha ansvar for;
Sjå:
Døme
  • det er han som rår for utfallet i saka;
  • eg kan ikkje rå for kva dei gjer

pådra seg

Tyding og bruk

skaffe seg;
måtte finne seg i;
Sjå: pådra
Døme
  • pådra seg sjukdom;
  • ho pådreg seg ansvar;
  • han pådrog seg stor gjeld

vere opp til nokon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko;
Sjå: opp
Døme
  • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
  • no var det berre opp til henne

konstituere seg

Tyding og bruk

halde det første møtet for å fordele roller og ansvar;
Døme
  • det nye styret konstituerte seg

rettsleg handleevne

Tyding og bruk

i jus: evne til å binde seg rettsleg og ta på seg ansvar;
Døme
  • personar som vantar rettsleg handleevne

fråskrive seg

Tyding og bruk

seie seg laus frå, ta seg fri for;
Døme
  • fråskrive seg alt ansvar

kvar og ein

Tyding og bruk

alle;
Sjå: ein, kvar
Døme
  • kvar og ein må ta ansvar

få i fanget

Tyding og bruk

(uventa) få ansvar for;
Sjå: fang
Døme
  • dei fekk mange konfliktar i fanget