Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
145 treff
Nynorskordboka
145
oppslagsord
Tyding og bruk
i ulike bitar
;
frå kvarandre
;
Sjå:
stykke
Døme
rive brevet i stykke
;
glaset fall og gjekk i stykke
Artikkelside
stå for fall
Tyding og bruk
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre
eller liknande
;
Sjå:
fall
,
stå
Døme
diktatoren står for fall
;
rekorden stod for fall
;
dei gamle tradisjonane står for fall
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
Tyding og bruk
ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode
;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
katten har stått utanfor heile natta
;
stå
og grunde på noko
;
hunden diltar etter overalt kvar eg står og går
;
stå på tå for å nå opp til øvste hylla
;
barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
eg elskar å stå på ski
;
han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg
;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
barna er
stått
opp or senga
;
sola
står
opp i aust
;
han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
la pengane stå i bank
;
buskene stod i sikksakk
;
bøkene har stått heilt utan system i hylla
;
begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover
eller
ut i vêret
;
peike, stikke
Døme
flammane stod rett til vêrs
;
håret står til alle kantar
i
overført tyding
: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak
eller liknande
Døme
han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka
;
vi
står
ved inngangen til ei ny tid
;
stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd
eller
halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
han står og spikrar opp ei ny postkasse
;
han stod om bord på skipet i fire år
;
han har stått læretida si ut
;
eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
huset
står
tomt
;
garasjen
stod
ferdig i mai
;
hagen
står
i blom
;
hotellet stod i lys loge
;
det stod 1–1 ved pause
;
spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til
eller
på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
partane står heller likt
;
eg står på same side som deg i denne saka
;
påstand har stått mot påstand
;
resultatet
står
i samband med førebuingane
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
stå brud
;
stå modell
;
han stod vakt heile natta
;
ho står konfirmant til våren
ikkje flytte
eller
røre seg
;
stoppe
Døme
stå
still!
stå heilt i ro
;
hjula på bilen stod
;
bussane stod fast
;
døra stod ikkje eit sekund
;
togene står
;
munnen stod ikkje på ho
vere på same staden
eller
i same tilstanden
;
bli verande
Døme
huset har
stått
i mange hundre år
;
slå ned ein påle så han
står
støtt
;
la deigen
stå
natta over
;
la bilen
stå
, så går vi i staden
i
overført tyding
: vere uendra
Døme
tilbudet står framleis
;
avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
brukt som adjektiv:
ein
ståande
talemåte som er ofte i bruk
;
ho har ståande invitasjon hos oss
i
overført tyding
: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast
;
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III
, 1)
Døme
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen
eller liknande
;
bestå
(1)
;
motsett
stryke
(8)
Døme
eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg
;
finne stad
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
adressa
står
utanpå
;
namnet
står
langt nede på lista
;
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
Døme
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
;
minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning
;
drive
(
3
III
, 2)
,
strøyme
(
1
I
, 2)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
støvskya stod
;
sjøen stod inn som ein foss
;
der ute
står
havet rett på
;
det stod ein god varme frå omnen
i
språkvitskap
: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
subjektet
står
i nominativ
Faste uttrykk
la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
ha æra
eller
ansvaret for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
gjelde utan endring
avtala
står
fast
ikkje kome seg vidare
køen stod fast i tunnellen
;
han stod fast i oppgåve to
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre
eller liknande
diktatoren står for fall
;
rekorden stod for fall
;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur
;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
presentere seg på ein viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
gje inntrykk av å vere
;
framstå
(2)
dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til
;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst
;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
skulde nokon pengar
fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
romanen står i gjeld til kriminalsjangaren
;
han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person aleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg
;
stoppe opp
;
gå i stå
køen står i stampe
;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane
;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt
eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
vere i en bestemd tilstand eller skikk
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde
;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stykki
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
del
(1)
,
bit
(
2
II
, 2)
,
parti
(1)
,
bete
(
2
II
, 3)
,
lott
Døme
bryte av eit stykke sjokolade
;
skjere to store stykke av kaka
;
lese det første stykket av boka
;
eit stykke av åkeren
;
lese eit stykke av ei bok
einskild ting eller individ av fleire liknande
;
stykk
;
forkorta
stk.
Døme
epla kostar to kroner stykket
;
kjøpe fire stykke av kvart slag
;
det kjem fem stykke til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noko
som etterledd i ord som
arvestykke
praktstykke
del av veg
;
strekning
(2)
Døme
katten følgde etter meg eit stykke
;
hytta låg eit stykke frå sjøen
i
overført tyding
: del av lengre prosess eller tidsperiode
Døme
eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar
;
det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
(kortare) tekst
;
artikkel
(1)
,
innlegg
(4)
, forteljing
Døme
skrive eit stykke i avisa
som etterledd i ord som
aktstykke
skriftstykke
kunstnarleg arbeid
Døme
eit stykke av Ibsen
;
spele eit stykke av Grieg
som etterledd i ord som
kinostykke
musikkstykke
teaterstykke
arbeid eller oppgåve som er i gang
eller
som er utført
;
verk
(
2
II
, 1)
,
verk
(
2
II
, 2)
;
bidrag
(2)
,
yting
(2)
Døme
eit godt stykke arbeid
;
eit fantastisk stykke kunst
som etterledd i ord som
karsstykke
kunststykke
meisterstykke
reknestykke
sveinestykke
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
eit stykke på veg
til ei viss grad
;
til dels
eg forstår argumenta eit stykke på veg
i det stykket er dei like
på det punktet er dei like
i stumpar og stykke
i veldig små bitar
;
i fillebitar
rive arka i stumpar og stykke
i stykke
i ulike bitar
;
frå kvarandre
rive brevet i stykke
;
glaset fall og gjekk i stykke
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget
Artikkelside
ein viss stad
Tyding og bruk
Sjå:
stad
,
viss
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
Døme
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
Døme
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
Døme
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
Artikkelside
viss
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
víss
, opphavleg samanfall med
víss
‘vis’
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
og
vite
Tyding og bruk
sikker, avgjord, tvillaus
;
jamfør
visst
(
1
I
, 1)
Døme
vere viss på noko
;
vite for visst
;
den vissaste råda mot forkjøling
;
sant og visst
;
sikkert og visst
bestemd, fastsett
Døme
sitje på sin visse plass
;
visse grunnar
;
med visse mellomrom
;
på visse måtar
;
ein viss herr Ås
;
vere ei viss hjelp i
Faste uttrykk
ein viss mann
fanden
;
jamfør
hinmann
det var som ein viss mann styrde med dei
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
i ein viss fart
svært fort
;
brennfort
han forsvann i ein viss fart
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er ei kjemisk sambinding av hydrogen og oksygen
Døme
den kjemiske formelen for vatn er H
2
O
vatn
(1)
i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
vi treng rein luft og reint vatn
;
drikke eit glas vatn
;
vatnet er skitent
;
du må skylje skjorta i fleire vatn
som etterledd i ord som
kloakkvatn
mineralvatn
vaskevatn
samling av
vatn
(2)
i naturen
Døme
vatnet er djupt ute i fjorden
;
han fall i vatnet som liten
;
dei sette båten på vatnet
;
det er mykje vatn i elva
;
vatnet skvulpa mot svaberga
;
det er 20 °C i vatnet
som etterledd i ord som
ferskvatn
flaumvatn
saltvatn
smeltevatn
vassflate
Døme
symje under vatnet
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
;
dei slo læger vet eit lite vatn
;
turgjengarane fiksa i fleire av vatna langs stien
som etterledd i ord som
fiskevatn
fjellvatn
småvatn
kroppsvæske som liknar
vatn
(1)
Døme
vatnet er gått
;
ha vatn i kneet
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
blautt vatn
kalkfattig vatn
;
mjukt vatn
blod er tjukkare enn vatn
slektskap betyr meir enn venskap
fiske i rørt vatn
utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
gå for lut og kaldt vatn
få for lite stell og omsut
ungane gjekk for lut og kaldt vatn
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
gå i vatnet
bade
det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
falle i vatnet
padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
dumme seg ut
;
mislykkast
eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
gå over bekken etter vatn
fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde vatn
ikkje late vatn trengje gjennom
;
vere vasstett
båten heldt ikkje vatn
tole nærmare gransking
;
vere logisk eller rimeleg
undersøkje om teorien held vatn
hardt vatn
kalkhaldig vatn
helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
;
skuffe
late vatnet
tisse, urinere
leggje inn vatn
ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs
;
føre leidning for rennande vatn inn i hus
vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
ope vatn
isfritt vatn
prelle av som vatn på gåsa
ikkje ha nokon verknad
kritikken prella av som vatn på gåsa
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
sitje på vatn og brød
sitje i fengsel
skremme vatnet av nokon
gjere nokon veldig redd
filmen skremde vatnet av publikum
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
som å skvette vatn på gåsa
heilt fåfengt, bortkasta
stillaste vatnet har djupaste grunnen
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
trø vatnet
røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
vere like som to dropar vatn
vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre
;
vere
identiske
tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside
val
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
val
Tyding og bruk
det å
velje
(1)
;
det å ta noko heller enn noko anna
;
høve til å velje
Døme
dei gjorde eit klokt val
;
det var eit lett val
;
det er på tide å ta eit val
;
valet fall på meg
;
han flytta etter eige val
;
vi har ikkje noko val
som etterledd i ord som
ordval
tilval
yrkesval
røysting for å peike ut personar til verv, stillingar
eller liknande
Døme
det blir val av nytt styre
;
eg stiller til val
;
den tidlegare leiaren tapte valet
;
partiet gjorde eit godt val
som etterledd i ord som
lokalval
nyval
stortingsval
Faste uttrykk
ta imot val
la seg velje
vere på val
vere ved enda valperiode, slik at ein må vinne eit nytt val for å halde fram i vervet
mange av veteranane i partiet er på val i år
om verv eller stilling: vere gjenstand for val
alle posisjonane i styret er på val kvart år
Artikkelside
falle ein stein frå nokons hjarte
Tyding og bruk
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
;
Sjå:
stein
Døme
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
Artikkelside
1
2
3
…
15
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100