Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort
    gå seg vill (til dømes i skogen)

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne (inn)
    Døme
    • svi namnet sitt på noko
  2. brenne lett
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
    • koke så det lagar seg skover
      • svi grauten
    • i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    òg: verke mistenkjeleg

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

  1. bli litt brend
    Døme
    • grauten sveid
  2. Døme
    • nordavinden sveid i andletet
    • gjere vondt
      • såret sveid;
      • få ei bot, straff som svir;
      • ord som svir;
      • det sveid i hjartet
    • i presens partisipp:
      • ein svidande urettlei, stygg

Faste uttrykk

  • få svi
    bøte, lide for noko
    • no skal han få svi for det han gjorde!
  • svi av
    tørke opp, visne;
    transitivt: bruke opp, øyde
    • svi av millionar på uteliv

sukre

sukra

verb

Tyding og bruk

ha sukker i eller
Døme
  • sukre suppa, grauten

sukker

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og, italiensk; frå arabisk sukkar, opphavleg frå eit indisk språk

Tyding og bruk

  1. næringsemne med søt smak som ein vinn ut frå visse planter eller lagar syntetisk
    Døme
    • brunsukker;
    • kandissukker;
    • røyrsukker;
    • raffinert sukker;
    • ha sukker i teen;
    • strø sukker på grauten;
    • farin, melis og raffinade er sukker
  2. Døme
    • ha sukker i urinen

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt eller i eit lag;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • lasta låg strødd utover etter veltenlåg hulter til bulter
  2. drysje, spreie utover
    Døme
    • golvet var strødd med einer;
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere øydsel, rundhanda med (pengar)

stauke

stauka

verb

Opphav

samanheng med stuke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stauke poteter;
    • stauke i grauten
  2. gå tungt, stabbande og slapt
  3. hakke, stotre når ein taler eller les
    Døme
    • stauke og lese

Faste uttrykk

  • stauke imot
    gjere motstand

smørauga, smørauge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smelta smørklatt i grauten

Faste uttrykk

  • hamne i smørauget
    få det sværande bra (økonomisk), kome på den mest interessante plassen e l

skorpelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag av skorpe
Døme
  • grauten hadde eit skorpelag øvst

salte

salta

verb

Opphav

norrønt salta

Tyding og bruk

  1. ha salt i;
    strø salt på
    Døme
    • salte grauten;
    • salte gatene om vinteren
    • leggje (ned) i salt(lake)
      • salte ned fisk, kjøt
  2. gje (buskapen) salt