Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
75
oppslagsord
luksere
luksera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘forvri’
Tyding og bruk
vri ut av ledd
Artikkelside
krympe
krympa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kreppe
(
2
II)
Tyding og bruk
trekkje seg saman
;
minke i omfang
;
skrumpe inn
Døme
trøya krympar i ermane
;
tøyet krympar i vask
gjere mindre
;
redusere
(1)
Døme
vi må krympe utgiftene
vri seg eller ynke seg (i smerte, skam
eller liknande
)
Døme
krympe seg i smerte
;
eleven krympa seg da læraren såg strengt på han
feire med å drikke alkohol
Døme
krympe sigeren
Artikkelside
hand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnd
Tyding og bruk
kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
Døme
store hender
;
vaske hendene
;
bruke begge hendene
;
arbeide med hendene
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri hendene
;
spå i handa
brukt i uttrykk for helsing, semje
eller liknande
Døme
takke i handa
;
ta nokon i handa
brukt i
uttrykk
for arbeid, verksemd, medverknad
eller liknande
Døme
ikkje lyfte ei hand for å hjelpe
;
ikkje ta si hand i nokon ting
;
arbeidet er ferdig frå mi hand
brukt i
uttrykk
for eige, forvaring, makt, mynde, vern
eller liknande
Døme
ha mykje pengar mellom hendene
;
samle makta på få hender
;
vere i trygge hender
;
leggje noko i Guds hender
side, kant, plassering i høve til ein person
Døme
huset ligg ved vegen på venstre handa
;
sitje ved Guds høgre hand
samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
Døme
sitje med ei sterk hand
handskrift
(
1
I)
Døme
ha ei leseleg hand
Faste uttrykk
bere nokon på hendene
halde alt vondt borte frå nokon
;
forkjæle
døy for eiga hand
ta livet av seg
falle i hendene på nokon
kome inn under makta til nokon
han fall i hendene på fienden
for handa
tilgjengeleg
nytte dei materialane ein har for handa
for hand
med handa eller hendene
;
manuelt
bunaden er sydd for hand
;
skrive brev for hand
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
frå første hand
direkte frå opphavsperson eller kjelde
;
jamfør
førstehands
få noko frå handa
fullføre noko
;
bli ferdig med noko
få arbeidet frå handa
gje nokon ei hand
hjelpe nokon
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
gripe med begge hendene
ta imot med iver
eg greip sjansen med begge hendene
gå hand i hand
gå og halde kvarandre i hendene
gå føre seg samstundes
;
utvikle seg parallelt
;
følgjast
urbanisering og avfolking går hand i hand
gå nokon til hande
assistere nokon
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
ha noko på handa
(i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
ha reine hender
vere uskuldig
halde handa si over
verne
i første hand
i byrjinga
;
i første omgang
i hende
til rådvelde
eg har nett fått avgjerda i hende
ikkje sjå handa framfor seg
ikkje sjå noko som helst
leggje hand på
gjere lekamleg vald mot
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
med våpen i hand
med våpenmakt
forsvare landet med våpen i hand
på andre hender
hos andre eigarar
føretaket heldt fram på andre hender
på eiga hand
utan hjelp frå andre
;
for seg sjølv
;
sjølvstendig
greie seg på eiga hand
sitje med hendene i fanget
ikkje gjere noko
;
ikkje gripe inn
ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
slå handa av nokon
ikkje vilje ha noko å gjere med nokon
;
svike nokon
ta hand om
ta seg av
ta hand om pasienten
;
ta hand om oppgåvene
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
hals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hals
Tyding og bruk
kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
Døme
strekkje hals for å sjå betre
;
leggje armane om halsen på nokon
;
kaste seg om halsen på nokon
svelg
(
2
II
, 1)
,
strupe
(
1
I)
Døme
ha trong hals
;
fukte halsen
;
få noko i halsen
;
stå med gråten i halsen
(del av) klesplagg som skal dekkje halsen
Døme
skjorta er litt vid i halsen
;
genser med høg hals
;
ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
smalnande del som minner om ein
hals
(1)
;
smalt parti, til dømes om landskap
Døme
halsen på ein gitar
som etterledd i ord som
felehals
flaskehals
lårhals
myrhals
tannhals
smalnande del fram mot stamnen på ein båt;
jamfør
båthals
Døme
sitje framme i halsen
(tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
Døme
liggje for babords halsar
brukt
nedsetjande
som etterledd i samansetningar: uvørden person
i ord som
lygnhals
skrikhals
slukhals
vågehals
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
få/ha opp i halsen
vere lei av
;
ha fått nok av noko eller nokon
eg har fått dei langt opp i halsen
gje hals
om hund: gøy
kaste opp
hals over hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
kross på halsen!
æresord!
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
vi gjekk laus på problemet med krum hals
over hals og hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
på sin hals
med liv og sjel
dei er fotballfans på sin hals
setje latteren i halsen
brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
vri halsen om på
gjere det av med nokon
;
drepe
viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Artikkelside
makk
,
mark
4
IV
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðkr
Tyding og bruk
eldre nemning på dyr av
rekkjene
(
1
I)
flatmakk, leddmakk og rundmakk
;
virvellaust, langstrekt, ormeliknande dyr
;
orm
(3)
Døme
vri seg som ein
makk
;
ha
makk
i magen
som etterledd i ord som
bendelmakk
børstemakk
innvolsmakk
meitemakk
Døme
fiske med
makk
insektlarve som liknar på
makk
(1)
Døme
det er
makk
i eplet
Artikkelside
klut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klútr
Tyding og bruk
lite tøystykke
;
duk
Døme
tørke opp med ein klut
;
vri opp ein klut
;
ha ein klut i halsen
;
leggje ein klut på panna
;
finne ein klut å vaske med
som etterledd i ord som
gryteklut
halsklut
vaskeklut
Faste uttrykk
falle saman som ein klut
falle heilt saman
setje alle klutar til
by opp alle kreftene sine, satse alt
Artikkelside
nøkkel
,
nykel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
nykill
;
norrønt
lykill
,
jamfør
lykel
Tyding og bruk
reiskap til å låse opp
eller
att ein lås med
;
lykel
Døme
setje
nøkkelen
i døra og vri han om
;
klirre med nøklane
som etterledd i ord som
bilnøkkel
entrénøkkel
universalnøkkel
reiskap til å dreie, trekkje opp
eller
justere noko med
som etterledd i ord som
fastnøkkel
skiftenøkkel
skrunøkkel
i
overført tyding
: noko som gjev tilgjenge til noko
Døme
god utdanning er
nøkkelen
til suksess i yrkeslivet
i overført tyding: noko som gjev forklaring
eller
løysing på noko gåtefullt
eller
innvikla
Døme
vitskapen kan gje oss
nøkkelen
til denne gåta
;
nøkkelen
til ein kode
;
fordele ministerpostane etter ein nøkkel
;
bestemme planter med ein
nøkkel
brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
i ord som
nøkkelbedrift
nøkkelord
nøkkelperson
i
musikk
: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
som etterledd i ord som
c-nøkkel
f-nøkkel
g-nøkkel
rettleiing for
arkivsystem
Artikkelside
lyre
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
svensk
lyra
;
frå
lågtysk
liren
‘vri, veive’
Tyding og bruk
ball
eller liknande
som blir send i ei bogeforma bane gjennom lufta
Døme
slå lyre
øyrefik
,
lusing
Faste uttrykk
gje lyre
kaste ein ball til vêrs til ein medspelar (som slår han med eit balltre)
ta lyre
ta ein ball
eller liknande
frå lufta med hendene
Artikkelside
kremte
2
II
kremta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kreppe
(
2
II)
Tyding og bruk
klemme
(
2
II)
,
kreiste
;
vri klede i vasking
og liknande
Artikkelside
krengje
,
krenge
krengja, krenga
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
krengen
;
samanheng med
krank
(
2
II)
Tyding og bruk
halle til sida
Døme
båten krengde sterkt etter grunnstøytinga
;
bilen krengjer litt i svingane
snu, vende
;
vri
;
vrengje
(
2
II
, 2)
Døme
krengje
foten mellom to steinar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100