Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

valte

valta

verb

Opphav

tysk walten ‘herske, rå over’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • skalte og valtesjå skalte

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra, i tyding 5 innverknad frå I styr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styre eit skip;
    • styre stega sine;
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre til lands;
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre unna vanskane
    • perfektum partisipp:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for ein
    • leie (3
      • styre verksemda med fast hand
    • i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
      • til styrer genitiv i norrønt
  3. ha under kontroll
    Døme
    • styre sinnet sitt;
    • no må du prøve å styre deg
  4. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  5. gjere bråk, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke

Faste uttrykk

  • styre med
    ordne, stelle med

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

    • splitte (opp) noko;
    • vedtaket splitta partiet;
    • bruke den velkjende taktikken med å splitte og herske
    • politiet splitta demonstrantane
  1. i perfektum partisipp:
    • eit splitta folkinnbyrdes usamde
    • splitta sinndisharmonisk sinn; schizofreni

 6, råde 2

råda

verb

Opphav

norrønt ráða

Tyding og bruk

  1. styre, ha makt over, ha overtaket, herske;
    Døme
    • rå over rikdomar, landområde;
    • rå grunnen aleine;
    • her inne rår stilla
  2. gje råd (3, 2), gjere framlegg om;
    Døme
    • eg rår deg til, frå å fare;
    • styret rår til, frå at NN får stillinga
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • den rådande meininga
    haldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
  • rå bot på
    bøte, rette på, ordne opp med
  • rå med seg
    vakne, sanse seg
  • rå med
    makte, halde styr på
  • rå seg sjølv
    gjere det ein sjølv vil
  • rå seg til
    avgjere (med seg sjølv);
    gjere seg ferdig til;
    syte for å få tak i
    • ho rådde seg til å reise;
    • han rådde seg til ny båt

eineveldig, einveldig

adjektiv

Tyding og bruk

med uavgrensa makt
Døme
  • eineveldig konge
  • brukt som adverb
    • herske eineveldig

beherske

beherska

verb

Uttale

behærˊske

Opphav

gjennom bokmål; av tysk beherrschen ‘herske, rå over’

Tyding og bruk

  1. ha kraft eller evne til å klare;
    Døme
    • beherske situasjonen;
    • ho beherskar engelsk, tysk og norsk;
    • sjåførar som ikkje beherskar norsk vinterføre
  2. ha kontroll (2) over;
    styre, rå over
    Døme
    • fienden beherska store landområde;
    • beherske marknaden

Faste uttrykk

  • beherske seg
    kontrollere kjensler, trong eller liknande;
    leggje band på seg;
    styre seg
    • han måtte beherske seg for ikkje å løpe vekk

befale

befala

verb

Uttale

befaˊle

Opphav

av lågtysk bevalen

Tyding og bruk

  1. gje ordre til;
    Døme
    • eg befaler deg å gjere det

-ark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk arkhos ‘leiar’, av arkhein ‘herske, rå’; jamfør -arki

Tyding og bruk

suffiks i ord for herskar;
i ord som monark og patriark