Nynorskordboka
befale
befala
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å befalaå befale | befaler | befalte | har befalt | befal! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| befalt + substantiv | befalt + substantiv | den/det befalte + substantiv | befalte + substantiv | befalande |
Uttale
befaˊleOpphav
av lågtysk bevalenTyding og bruk
- gje ordre til;
Døme
- eg befaler deg å gjere det
- ha kommando (3);