Nynorskordboka
beherske
beherska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beherskaå beherske | beherskar | beherska | har beherska | behersk!beherska!beherske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| beherska + substantiv | beherska + substantiv | den/det beherska + substantiv | beherska + substantiv | beherskande |
Uttale
behærˊskeOpphav
gjennom bokmål; av tysk beherrschen ‘herske, rå over’Tyding og bruk
- ha kraft eller evne til å klare;
Døme
- beherske situasjonen;
- ho beherskar engelsk, tysk og norsk;
- sjåførar som ikkje beherskar norsk vinterføre
- ha kontroll (2) over;styre, rå over
Døme
- fienden beherska store landområde;
- beherske marknaden
Faste uttrykk
- beherske segkontrollere kjensler, trong eller liknande;
leggje band på seg;
styre seg- han måtte beherske seg for ikkje å løpe vekk