Avansert søk

175 treff

Bokmålsordboka 175 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

krige

verb

Opphav

av lavtysk krigen

Betydning og bruk

  1. føre krig (1)
    Eksempel
    • land som stadig kriger mot hverandre
  2. ligge i strid;
    trette, krangle
    Eksempel
    • krige med naboene
  3. konkurrere, kappes
    Eksempel
    • krige om førsteplassen

stridsgass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gass som brukes i krig og er dødelig, skadelig eller virker irriterende på mennesker og dyr;

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dra i strid;
    • falle i strid
  2. konflikt, uenighet
    Eksempel
    • yppe til strid
  3. hard styrkeprøve;
    Eksempel
    • bli merket av livets strid
  4. hardt strev;
    jamfør stri (1
    Eksempel
    • det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
  5. mangel på samsvar;
    Eksempel
    • utsagnet står i strid med allment godtatt lære

Faste uttrykk

  • stridens eple
    det striden dreier seg om

stri 3, stride

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Betydning og bruk

  1. arbeide hardt;
    har svært mye å gjøre;
    Eksempel
    • ha mye å stri med;
    • han stred og slet alle sine dager;
    • stri seg fram mot uværet
  2. kjempe for å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • stri mot overmakten;
    • de har stridd seg gjennom vinteren;
    • han stred med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridende
    Eksempel
    • de har stridd for fedrelandet
  4. Eksempel
    • de stred om hvem som skulle få arven
  5. stå i motstrid med
    Eksempel
    • det stred mot loven;
    • dette strir mot sunn fornuft

krigstraume, krigstrauma

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

psykisk skadevirkning hos person som har deltatt i eller vært offer for krig;
jamfør traume (1)
Eksempel
  • barn med krigstraumer;
  • få behandling for krigstraumene sine;
  • soldaten kom hjem fra krigen med vonde krigstraumer

ødelegge, øydelegge

verb

Opphav

av øde (2; jamfør norrønt leggja i eyði

Betydning og bruk

  1. påføre skade (slik at noe blir ubrukelig);
    skade, rasere
    Eksempel
    • klimaendringer ødelegger avlinger;
    • ungene har ødelagt lekene sine;
    • jeg ødela visst laderen til mobilen
    • brukt som adjektiv:
      • en ødeleggende krig;
      • en ødelagt leke
  2. påføre psykisk skade
    Eksempel
    • hun fikk en oppdragelse som ødela henne
  3. gjøre ende på (noe verdifullt)
    Eksempel
    • være engstelig for å ødelegge vennskapet;
    • de havnet i fengsel og fikk ødelagt sitt gode navn og rykte;
    • de ødela for hverandre

Faste uttrykk

  • ødelegge seg
    skade seg;
    komme til skade
    • han ødela seg under trening

våpeneksport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eksport av våpen
Eksempel
  • forby våpeneksport til land i krig

våpenstrid

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strid med bruk av våpen;
Eksempel
  • situasjonen har eskalert til våpenstrid

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i blant annet krig eller jakt for å skade eller drepe mennesker eller dyr, eller gjøre skade på infrastruktur
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • benytte kjernefysiske våpen;
    • senke våpenet;
    • rette våpenet mot noen;
    • stå med våpen i hånden;
    • bruke en pinne som våpen
  2. i overført betydning: noe en bruker for å vinne fram eller overliste en motpart
    Eksempel
    • ordet er det sterkeste våpenet hennes;
    • forsvareren har et hemmelig våpen for å få frikjent klienten sin;
    • optimisme er et godt våpen i møte med livsvarig sykdom
  3. Eksempel
    • Flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
  • trekke våpen
    true noen med våpen, som oftest pistol
    • politiet ble nødt til å trekke våpen mot en person som oppførte seg truende