Bokmålsordboka
krigstraume, krigstrauma
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et krigstrauma | krigstraumaet | krigstraumakrigstraumaer | krigstraumaene |
| et krigstraume | krigstraumet | krigstraumer | krigstraumakrigstraumene |
Betydning og bruk
psykisk skadevirkning hos person som har deltatt i eller vært offer for krig;
jamfør traume (1)
Eksempel
- barn med krigstraumer;
- få behandling for krigstraumene sine;
- soldaten kom hjem fra krigen med vonde krigstraumer