Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadet;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det skal/må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside

gammelnorsk 1, gammalnorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for norrønt
  2. norrønt språk talt i Norge i vikingtiden og middelalderen
Artikkelside

bedre 2

verb

Opphav

norrønt betra

Betydning og bruk

gjøre bedre (1
Eksempel
  • bedre sin økonomi;
  • bedre situasjonen for de ansatte;
  • bedre forbindelsen med utlandet;
  • bedre helsa til yrkessjåførene

Faste uttrykk

  • bedre seg
    bli bedre
    • været bedret seg;
    • håpe at situasjonen vil bedre seg
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
Artikkelside

bondemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dialekt som blir talt i en bygd eller et bygdelag (1); til forskjell fra bymål
Artikkelside

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sannferdig, oppriktig, uforstilt
    Eksempel
    • være ærlig mot en;
    • si en sin ærlige mening
    • i forbindelsen
  2. Eksempel
    • en ærlig og tro tjener
  3. som adverb: ordentlig, virkelig
    Eksempel
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen
  4. om eldre forhold: som ikke er dømt til æreløshet (2)

Faste uttrykk

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies
Artikkelside

tukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tykt femininum; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde (streng) tukt
  2. streng oppdragelse, (korporlig) straff
  3. Eksempel
    • bringe følelser inn under kunstnerisk tukt
  4. mest spøkefullt: anstendighet, sømmelighet

Faste uttrykk

  • ikke ta tukt
    blir ikke bedre av å bli straffet
  • leve i tukt og ære
    leve et ærbart liv, jamfør utukt
  • med tukt å melde
    ærlig talt
Artikkelside

tilnærme

verb

Betydning og bruk

bevege seg i retning av
  • som adjektiv i perfektum partisipp:
  • som adverb:
    • svare tilnærmet riktig – praktisk talt

Faste uttrykk

  • tilnærmede tall
    avrundede
Artikkelside

særspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

variant av en målform eller et målføre som blir talt av personer med visse trekk felles, for eksempel yrke, alder, kjønn;
til forskjell fra allmennspråk
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • om jeg så må si – om jeg kan uttrykke meg slik;
    • han kan virkelig få sagt det – finne det rette uttrykket;
    • si ja, nei – være enig, uenig;
    • si takk, god natt;
    • sa du noe?
    • jeg sier ikke mer – betydningen av det jeg alt har sagt, er klar;
    • du sier noe – du er inne på noe;
    • for å si det med Ibsen – for å sitere Ibsen
  2. gi lyd
    Eksempel
    • pang! sa det;
    • kua sier mø
  3. Eksempel
    • prisen er, sier og skriver, 10 kr;
    • prisen må sies å være lav;
    • jeg kan ikke si jeg liker dette;
    • det er ikke sagt – det er ikke sikkert;
    • det sier seg selv – det er innlysende;
    • si noe om noe – kritisere;
    • si noen imot;
    • ja, det kan du si eller du kan så si – det har du rett i;
    • si seg enig med en;
    • som sagt, så gjort;
    • hva vil folk si om det;
    • hva sier du til det?
    • forfatteren sier i boka si at…;
    • si det en mener
  4. Eksempel
    • hunden sier fra når den vil ha mat;
    • si fra, si til når jeg skal komme;
    • si det med blomster;
    • den formen for kunst sier meg ingenting – gir meg ikke noe, betyr ingenting for meg;
    • jeg skal si han kom fort – han kom virkelig fort;
    • ikke si det til noen;
    • si meg, hva synes du?
    • folk sier han drikker
    • i passiv:
      • hun sies å være uvanlig dyktig;
      • det sies at de skal skilles
    • spå, forutsi
      • det gikk som han sa
  5. Eksempel
    • gjør som jeg sier!
  6. Eksempel
    • det vil si – det betyr;
    • vil det si at du er uenig?
    • hva skal dette si?

Faste uttrykk

  • ha noe å si på
    utsette på, kritisere (noe)
  • ha noe å si
    ha betydning, innflytelse
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • si opp
    avbestille (abonnement)
  • si opp
    avskjedige en arbeidstaker
  • så å si
    nesten, praktisk talt
Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten, riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst
    • treffende
      • så sant som det er sagt;
      • Lise pluss Per er sant – det er tilfelle at Lise og Per er kjærester;
      • du forstår hva jeg mener, ikke sant?
    • når en brått kommer på eller tar seg i noe:
      • det var sant, jeg skulle gi deg dette brevet
    • i uttrykk for overraskelse:
      • nei, det er ikke sant!
    • i forsikringer, eder:
      • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per;
      • sant for dyden
    • som substantiv:
      • si sant
  2. Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • vise sitt sanne jeg, sitt sanne ansikt;
    • det var et sant virvar
  3. Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • sant å si
    oppriktig talt
Artikkelside
Side 3 av 4