Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

vrien

adjektiv

Opphav

av vri (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vrien oppgave
  2. om person: vanskelig å ha med å gjøre;
    Eksempel
    • være vrien og vrang

vri 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Betydning og bruk

  1. vridd stilling;
    Eksempel
    • det var en liten vri midt på planken
  2. endret (og mer tiltalende) form
    Eksempel
    • et salgsframstøt med en ny vri;
    • formidle et alvorlig tema med en humoristisk vri

Faste uttrykk

  • gjøre en vri
    finne en lur måte å løse en (vanskelig) oppgave på

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

umulig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke mulig, ugjørlig
    Eksempel
    • det var umulig å svømme mot strømmen;
    • subst: kreve det umulige av en;
    • det er ikke umuligdet kan godt tenkes
    • som adverb:
      • det kan umulig være sant
  2. særlig vanskelig eller vrien, vrang
    Eksempel
    • et umulig arbeid;
    • en umulig unge

Faste uttrykk

  • ?
    absolutt ikke mulig
  • gjøre seg umulig
    forspille sine muligheter;
    ødelegge sitt omdømme
    • gjøre seg umulig som samarbeidspartner

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

  1. flerårig plante som er høyere enn busk, med stamme, kvister, blad, blomster og frukter
    Eksempel
    • bartre, løvtre, frukttre, juletre;
    • ikke se skogen for bare trærse skog;
    • plante, felle, hogge et tre
    • i overført betydning i sammensetninger som
      • slektstre, stamtre
  2. stammer og grener av tre (1, 1) som materiale, trevirke
    Eksempel
    • skjære ut i tre;
    • en gjenstand av tre
  3. stykke av tre (1, 2);
    redskap av tre (1, 2), mest i sammensetninger som
    Eksempel
    • balltre, mangletre, vedtre
  4. i overført betydning: vrien og umedgjørlig person (særlig kvinne), i sammensetningen
    Eksempel
    • hespetre

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet

vrangsnudd

adjektiv

Opphav

av vrang

Betydning og bruk

  1. motsatt av det som er vanlig eller naturlig;
    Eksempel
    • en vrangsnudd verden
  2. forvrengt, fordreid
    Eksempel
    • en vrangsnudd problemstilling
  3. om person: som er vrang (5) og vrien
    Eksempel
    • vrangsnudde surpomper

vrangpeis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vrien og vrang (5) person;

vriompeiseri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vrang og vrien oppførsel eller handlemåte;
jamfør vriompeis
Eksempel
  • fare med vriompeiseri

vriompeis

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med vri (2 og peis (2

Betydning og bruk

vrien og vrang person

vringle

verb

Opphav

beslektet med vrang

Betydning og bruk

være vrang og vrien i ord;

Nynorskordboka 22 oppslagsord

vrien

adjektiv

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei vrien sak
  2. om person: vanskeleg å ha med å gjere;
    Døme
    • ein vrien gjerrigknark

vri 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. vridd stilling;
    Døme
    • ei fjøl med vri
  2. endra (og meir tiltalande) form
    Døme
    • ein salsframstøyt med ein ny vri;
    • gamle mattradisjonar med ein moderne vri

Faste uttrykk

  • gjere ein vri
    finne ein lur måte å løyse ei (vanskeleg) oppgåve på

umogeleg, umogleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje mogleg;
    Døme
    • ei umogeleg oppgåve;
    • det er (plent) umogeleg å kome over her;
    • det er ikkje umogelegdet kan godt tenkjast;
    • krevje det umogelege av ein
    • som adverb:
      • det kan umogeleg vere rett
  2. svært vanskeleg;
    lite brukande
    Døme
    • bilen er så umogeleg i dag;
    • umogeleg føre
    • om folk:
      • vere (heilt) umogeleg å samarbeide med;
      • ein umogeleg unge

Faste uttrykk

  • ?
    ikkje mogleg (ut frå naturlovene)
  • gjere seg umogleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
    • gjere seg umogleg som statsministerkandidat

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    • gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    • gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang

vrengle, rengle

vrengla, rengla

verb

Opphav

samanheng med vrang

Tyding og bruk

vere vrang og vrien i tale;
tverke, krangle, trette
Døme
  • vrengle seg inn på folk

vrangvis, rangvis

adjektiv

Opphav

jamfør vis (1

Tyding og bruk

vrangsnudd, rangsnudd

adjektiv

Opphav

av vrang

Tyding og bruk

  1. snudd feil veg;
    med vrangsida ut
    Døme
    • ein vrangsnudd stokk
  2. motsett det som er vanleg eller naturleg;
    Døme
    • verda er vrangsnudd
  3. forvrengd, fordreidd
    Døme
    • vrangsnudde meiningar
  4. om person: som er vrang (5) og vrien;
    Døme
    • vrangsnudd hadde han vore all sin dag

vriompeiseri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vrang og vrien framferd;
jamfør vriompeis
Døme
  • fare med vriompeiseri

vriompeis

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vri (2 og peis (2

Tyding og bruk

vrien og vrang person