Bokmålsordboka
vridning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en vridning | vridningen | vridninger | vridningene |
hunkjønn | ei/en vridning | vridninga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en vridning | vridningen | vridninger | vridningene |
hunkjønn | ei/en vridning | vridninga |