Artikkelside

Nynorskordboka

klundre 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei klundreklundraklundrerklundrene

Opphav

jamfør lågtysk klunder ‘busk, klump’; samanheng med klant

Tyding og bruk

knartete og vriden ting;
Døme
  • ei klundre på bjørka