Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
593 treff
Bokmålsordboka
257
oppslagsord
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verkr
Betydning og bruk
murrende smerte
Eksempel
ha
verk
i kneet
som etterledd i ord som
hodeverk
tannverk
betennelse
;
materie
(3)
Eksempel
få
verk
i såret
;
klemme ut
verken
byll
Artikkelside
verk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verk
;
beslektet
med
yrke
(
2
II)
og
virke
(
1
I)
Betydning og bruk
(det å utføre et) arbeid
;
handling, gjerning
Eksempel
lysten driver
verket
;
legge siste hånd på
verket
som etterledd i ord som
brottsverk
hærverk
resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
Eksempel
dette var én manns
verk
;
Uppdals samlede
verker
;
grottene er naturens
verk
som etterledd i ord som
bakverk
kunstverk
lappverk
livsverk
åndsverk
anlegg som leverer noe, for eksempel vann eller elektrisk kraft
;
industrianlegg
Eksempel
Vik
Verk
;
han var ansatt på verket i 40 år
som etterledd i ord som
aluminiumsverk
jernverk
kraftverk
vannverk
mekanisme som driver noe
;
maskineri
Eksempel
verket driver viserne
som etterledd i ord som
telleverk
treskeverk
urverk
(offentlig) institusjon eller organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk
eller
praktisk art
som etterledd i ord som
kartverk
postverk
televerk
bygningsdel
,
konstruksjon
(2)
som etterledd i ord som
reisverk
rekkverk
vare som er laget av naturprodukt
;
jamfør
pelsverk
helhet satt sammen av deler
som etterledd ord som
bladverk
flettverk
formverk
leseverk
nettverk
regelverk
Faste uttrykk
gå til verks
gå i gang
de gikk til verks med motorsag
gå fram på den nevnte måten
gå forsiktig til
verks
;
gå drastisk til verks
;
de måtte gå hardere til verks
krona på verket
det som fullender et arbeid eller gjøremål
han satte krona på verket ved å gå helt til topps
sette i verk
få i gang
;
realisere
sette i
verk
et tiltak
skride til verket
begynne
laget skred til verket med stor innsats
Artikkelside
verke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verkja
;
jamfør
verk
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre vondt
;
smerte
(
2
II)
Eksempel
det
verker
i kneet
;
såret
verket
kjenne
verk
(
1
I
, 1)
;
ha vondt
Eksempel
hun
verket
i hele kroppen
løsne av betennelse
Eksempel
verke ut en flis
kjenne at noe tynger eller plager
;
være urolig eller utålmodig
Eksempel
gå og
verke
med noe
;
sitte og
verke
etter å komme til orde
Artikkelside
gedigen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
gedeihen
‘vokse, trives’
Betydning og bruk
ekte
(
2
II
, 1)
,
ren
(4)
Eksempel
gedigent
sølv
solid, verdifull
Eksempel
et
gedigent
verk
;
en
gedigen
veggseksjon
stor, skikkelig
Eksempel
en
gedigen
rangel
;
en
gedigen
bløff
;
en gedigen nedtur
Artikkelside
litterær
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
Betydning og bruk
som gjelder eller hører til skjønnlitteratur
;
boklig
Eksempel
en
litterær
sjanger
;
et
litterært
verk
;
en
litterær
perle
;
ha
litterære
interesser
brukt som
adverb
:
ordet brukes bare
litterært
som er interessert i
eller
har kunnskaper om litteratur
Eksempel
i
litterære
kretser
Artikkelside
vesal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vesall
,
samme opprinnelse som
sæl
Betydning og bruk
sped, liten, svak
;
skrøpelig
Eksempel
veik og
vesal
;
være
vesal
i fingrene
dårlig, ussel, elendig
Eksempel
et
vesalt
verk
Artikkelside
stokkverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Stockwerk
;
jamfør
verk
(
2
II)
Betydning og bruk
om eldre forhold:
etasje
(1)
Eksempel
snøen lå helt til andre
stokkverk
Artikkelside
stillverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Stellwerk
;
jamfør
verk
(
2
II)
Betydning og bruk
anlegg for manøvrering av lyssignaler og sporveksler på et jernbaneområde
Artikkelside
slit
2
II
,
slitt
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slite
Betydning og bruk
strekk
(
1
I
, 3)
Eksempel
få et
slit
i armen
verk i kroppen, særlig etter overanstrengelse
;
smerte
Eksempel
et sviende
slit
i mellomgulvet
Artikkelside
verkbrudden
,
verkbroten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som lider av
verk
(
1
I
, 1)
;
giktbrudden
Eksempel
en gammel,
verkbrudden
kone
Artikkelside
Nynorskordboka
336
oppslagsord
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verkr
Tyding og bruk
murrande smerte
Døme
ha verk i kneet
som etterledd i ord som
hovudverk
tannverk
betennelse
;
materie
(3)
;
våg
(
4
IV)
Døme
få verk i såret
;
klemme ut verken
byll
,
svoll
(1)
Artikkelside
verk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verk
,
samanheng
med
virke
;
vyrke
(
1
I)
og
yrke
(
2
II)
Tyding og bruk
(det å gjennomføre eit) arbeid
;
handling, gjerning
Døme
leggje siste hand på verket
som etterledd i ord som
brotsverk
hærverk
resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
Døme
dette var éin manns verk
;
samla verk av Uppdal
;
grottene er naturens eige verk
som etterledd i ord som
bakverk
kunstverk
lappverk
livsverk
storverk
anlegg som leverer noko,
til dømes
vatn eller elektrisk kraft
;
industrianlegg
Døme
Løkken Verk
;
han arbeidde på verket heile sitt yrkesaktive liv
som etterledd i ord som
aluminiumsverk
jernverk
kraftverk
vassverk
mekanisme som driv noko
;
maskineri
Døme
verket driv visarane
som etterledd i ord som
teljeverk
treskjeverk
urverk
(offentleg) institusjon eller organisasjon som utfører tekniske eller praktiske samfunnsoppgåver
;
stell
(4)
som etterledd i ord som
kartverk
postverk
televerk
bygningsdel
,
konstruksjon
(2)
som etterledd i ord som
reisverk
rekkverk
vare som er laga av naturprodukt
;
jamfør
pelsverk
heilskap sett saman av delar
som etterledd i ord som
avtaleverk
bladverk
bøyingsverk
flettverk
leseverk
nettverk
Faste uttrykk
gå til verks
gå i gang
dei gjekk til verks med dugnad
gå fram på den nemnde måten
dei gjekk grundig til verks
;
gå systematisk til verks
;
vi må gå hardare til verks
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
skri til verket
ta til med noko
;
byrje
dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside
verke
1
I
verka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
verka
;
jamfør
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeide med og lage til (materiale eller ting)
;
arbeide
(4)
Døme
verke fisk
arbeide
(1)
Døme
verke for ei sak
;
dei verka som misjonærar
ha verknad
Døme
medisinen tok til å verke
ha innverknad på
Døme
ingenting verkar på han
;
verdsøkonomien verkar på den nasjonale
fylle oppgåva si
;
fungere
(2)
Døme
bremsene verka ikkje
;
systemet verkar godt
sjå ut til å vere
;
framstå som
Døme
det verkar vanskeleg
;
dei verka glade og nøgde
;
prosjektet verkar lovande
Artikkelside
verkje
,
verke
2
II
verkja, verka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
verkja
;
jamfør
verk
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere vondt
;
smerte
(
2
II)
Døme
det
verkjer
i foten
;
såret
verkte
;
armane verkte av roinga
kjenne
verk
(
1
I
, 1)
;
ha vondt
Døme
ho verkte i heile kroppen
losne av betennelse
;
svelle
(4)
Døme
det verkte ut ein splint
ha hugverk
;
ottast
;
vere urolig eller utolig
Døme
han verkte av dårleg samvit
;
han sat og verkte med ei sak
;
ho verkte etter å kome seg av garde
Artikkelside
byggverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bygg
(
2
II)
og
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er samansett og oppbygd
;
større bygning, bru
eller liknande
Artikkelside
stokkverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Stockwerk
;
jamfør
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
om eldre forhold:
etasje
(1)
,
høgd
(7)
Døme
snøen låg heilt til andre stokkverk
Artikkelside
stillverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Stellverk
;
jamfør
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
anlegg til å manøvrere lyssignal og sporvekslar med på eit område for jernbanen
Artikkelside
jernverk
,
jarnverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verk
(
2
II
, 3)
der ein smelter ut jern av malm
Artikkelside
slit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slit
Tyding og bruk
det å
slite
(
2
II
, 4)
;
hardt arbeid
;
strev
(1)
Døme
det seige slitet
;
det var eit slit å få varene heim
;
det vart mykje slit og strev før vi nådde toppen
;
vi greidde det med mykje slit og kav
det at noko slitst
;
slitasje
Døme
buksa var blank av slit
strekk
(
1
I
, 3)
Døme
få eit slit i ryggen
verk i kroppen, særleg etter å ha teke for hardt i
;
smerte
Døme
eit sviande slit i mellomgolvet
Artikkelside
personal
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i samansetningar: som gjeld ein person
;
personleg
(1)
i litteraturvitskap: prega av éin eller fleire personar i eit verk
;
til skinad frå
autoral
Artikkelside
1
2
3
…
34
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
34
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100