Bokmålsordboka
utskjæring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utskjæring | utskjæringen | utskjæringer | utskjæringene |
| hunkjønn | ei/en utskjæring | utskjæringa | ||
Betydning og bruk
- dekor laget ved å skjære figurer i materiale, særlig i tre, treskurd
Eksempel
- et skap med vakre utskjæringer
- det å skjære(s) ut
- utringing (2) på bluse eller sko