Avansert søk

79 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, opprinnelig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

med fagert utseende;
Eksempel
  • en ven jente;
  • den veneste møy og den gildeste kar
  • brukt som substantiv i utrop:
    • men kjære vene, jeg mente det ikke!

fager

adjektiv

Opphav

norrønt fagr; samme opprinnelse som fair

Betydning og bruk

Eksempel
  • være ung og fager;
  • en fager bygd

Faste uttrykk

  • fagre ord og løfter
    vakre, men ofte upålitelige løfter

fastelavn

substantiv hankjønn

Uttale

fastelaˊven

Opphav

fra lavtysk ‘kvelden før fasten’

Betydning og bruk

de siste tre dagene før langfasten

beleven

adjektiv

Uttale

beleˊven

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er hensynsfull, høflig og selvsikker;
    Eksempel
    • en beleven ung mann
  2. som vitner om dannelse
    Eksempel
    • en beleven væremåte;
    • belevne samtaler

Nynorskordboka 75 oppslagsord

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; samanheng med latin venus ‘venleik’

Tyding og bruk

  1. person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med;
    særs god kjenning, kamerat (1)
    Døme
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • skal vi vere vener?
    • møte slekt og vener;
    • hei på deg, gode ven!
    • ho er ein nær ven av familien;
    • eg trur ikkje vi skal vere vener meir
    • brukt som kjæleord:
      • godt å sjå deg, venen min!
      • kjære venen min;
      • gjekk det bra, litle ven?
  2. person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
    Døme
    • skilje mellom ven og fiende;
    • bli vener att etter usemja;
    • vi treng dragkraft frå våre vener i pressa;
    • hund og katt kan vere gode vener;
    • ikkje skyt, vi kjem som vener
  3. Døme
    • få seg ein ny ven
  4. medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
    • Smiths vener
  5. person som har ei særleg interesse eller glede av noko
    Døme
    • vere ven med naturen;
    • ein sann ven av gode historier
  6. Døme
    • starte kronerulling blant vener av museet;
    • ein mangeårig ven av klubben
  7. person som har positiv omgang med noko
    Døme
    • vi var ikkje heilt ven med ballen i dag;
    • eg har aldri vore ven med kroppen min
  8. brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
    Døme
    • ho har eg vore vener med lenge;
    • han prøvde å bli vener med den nye sjefen

Faste uttrykk

  • vår ven
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, opphavleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

med fager utsjånad;
vakker (1), fager, fin, pen
Døme
  • ei ven jente;
  • vene blomar;
  • den venaste møy og gildaste kar
  • brukt som substantiv i utrop:
    • å, kjære vene, skal du det?

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer

vår ven

Tyding og bruk

brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær);
Sjå: ven, vår
Døme
  • maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen

venepar, vennepar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. to personar som er vener med kvarandre
    Døme
    • dei utgjer eit festleg venepar
  2. par (1, 3) som ein er ven med
    Døme
    • ete middag med eit venepar

veneråd, venneråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

velmeint råd (3, 2) frå eller til ein ven

venehjelp, vennehjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hjelp som ein gjev eller får av ein ven
Døme
  • arrangementet gjekk bra takka vere mykje venehjelp

framifrå

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein framifrå diktar;
    • ei framifrå ordning
    • brukt som adverb
      • framifrå gjort
  2. Døme
    • framifrå fullmakter;
    • framifrå tiltak
  3. brukt som forsterkande adverb: overlag (2, uvanleg, særs (2)
    Døme
    • framifrå ven;
    • framifrå god;
    • framifrå snill

sørgje, sørge, syrgje

sørgja, sørga, syrgja

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Tyding og bruk

vere fylt av sorg (1), til dømes ved tap eller liknande
Døme
  • ho sørgde over mannen sin;
  • sørgje over tapet av ein ven

Faste uttrykk

  • sørgje for
    • ha omsorg for
      • sørgje for seg og sine
    • ta seg av (at noko går i orden)
      • sørgje for forfriskingar
  • sørgje nokon av
    ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen

nær 1

adjektiv

Opphav

same opphav som nær (2

Tyding og bruk

  1. som er like ved;
    som ikkje er langt unna
    Døme
    • dei var nære grannar;
    • på nært hald;
    • i nær framtid
  2. Døme
    • ein nær ven;
    • det er eit nært forhold mellom dei;
    • han har nær kjennskap til miljøet