Avansert søk

77 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, egentlig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

  1. vakker, pen, særlig i folkediktning
    Eksempel
    • ei ven jente;
    • den veneste møy og den gildeste kar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • kjære vene!

fager

adjektiv

Opphav

norrønt fagr; samme opprinnelse som fair

Betydning og bruk

Eksempel
  • være ung og fager;
  • en fager bygd

Faste uttrykk

  • fagre ord og løfter
    vakre, men ofte upålitelige løfter

fastelavn

substantiv hankjønn

Uttale

fastelaˊven

Opphav

fra lavtysk ‘kvelden før fasten’

Betydning og bruk

de siste tre dagene før langfasten

beleven

adjektiv

Uttale

beleˊven

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er hensynsfull, høflig og selvsikker;
    Eksempel
    • en beleven ung mann
  2. som vitner om dannelse
    Eksempel
    • en beleven væremåte;
    • belevne samtaler

Nynorskordboka 73 oppslagsord

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

  1. til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
    Døme
    • ein ven gut;
    • vene blomar, fargar;
    • den venaste møy og gildaste kar
    • i utrop:
      • kjære vene, gjer ikkje det!
  2. om dyr: tam, tyd, spak (2
    Døme
    • fuglen, sauen var heilt ven

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer

sørgje, sørge, syrgje

sørgja, sørga, syrgja

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Tyding og bruk

vere fylt av sorg (1), til dømes ved tap eller liknande
Døme
  • ho sørgde over mannen sin;
  • sørgje over tapet av ein ven

Faste uttrykk

  • sørgje for
    • ha omsorg for
      • sørgje for seg og sine
    • ta seg av (at noko går i orden)
      • sørgje for forfriskingar
  • sørgje nokon av
    ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen

nær 1

adjektiv

Opphav

same opphav som nær (2

Tyding og bruk

  1. som er like ved;
    som ikkje er langt unna
    Døme
    • dei var nære grannar;
    • på nært hald;
    • i nær framtid
  2. Døme
    • ein nær ven;
    • det er eit nært forhold mellom dei;
    • han har nær kjennskap til miljøet

synonym 2

adjektiv

Opphav

frå gresk, av syn- og onyma ‘namn’; jamfør syn-

Tyding og bruk

som tyder det same eller nesten det same;
Døme
  • ord som ‘ven’, ‘vakker’ og ‘pen’ er synonyme

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå romanes ‘mann’

Tyding og bruk

person som høyrer til ei (tradisjonelt omreisande) folkegruppe som opphavleg utvandra frå India og har romanes som språk;
til skilnad frå romanifolk
Døme
  • romane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg;
  • ho har ein ven som er rom;
  • mange norske romar feirar den internasjonale romdagen 8. april

sjåleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er råd å sjå;
  2. som ein lett legg merke til;
    vakker, ven
    Døme
    • ei sjåleg jente
  3. som ligg fritt til;
    som det er godt utsyn frå
    Døme
    • ein sjåleg stad
    • brukt som adverb:
      • garden ligg sjåleg til

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segnfå sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuldpå liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det

umisteleg, umisseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært verdifull;
    Døme
    • kollegaen er ein umisteleg ressurs
  2. svært kjær og elska
    Døme
    • vår umistelege ven