Bokmålsordboka
beleven
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| beleven | belevent | belevne | belevne |
Uttale
beleˊvenOpphav
gjennom dansk; fra lavtyskBetydning og bruk
- som er hensynsfull, høflig og selvsikker;
Eksempel
- en beleven ung mann
- som vitner om dannelse
Eksempel
- en beleven væremåte;
- belevne samtaler