Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

vanære 2

verb

Betydning og bruk

  1. bringe i vanære (1, fornærme, krenke
    Eksempel
    • bli vanæret
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en vanærende beskyldning

vanære 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli til vanære;
  • komme i vanære

gjøre skam på

Betydning og bruk

Sjå: skam
  1. skjemme ut, vanære
    Eksempel
    • gjøre skam på familien;
    • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
  2. motbevise tydelig;
    gjøre til skamme
    Eksempel
    • laget gjorde skam på spådommene

skamme

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    føle skam;
    bli skamfull;
    skjemmes
    • han skammer seg over kroppen sin;
    • du skulle skamme deg

nedverdige

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi dårligere anseelse;
Eksempel
  • slik framferd nedverdiger et menneske
  • brukt som adjektiv:
    • en nedverdigende handling

Faste uttrykk

  • nedverdige seg
    gjøre noe som er under ens verdighet

skjende

verb

Opphav

fra lavtysk, av schande ‘skam’

Betydning og bruk

  1. vanære (og ødelegge eller plyndre)
    Eksempel
    • skjende en grav
  2. Eksempel
    • skjende en kvinne

ydmyke

verb

Opphav

av dansk ydmyge; jamfør norrønt auðmýkja

Betydning og bruk

få noen til å føle seg underlegen;
Eksempel
  • ydmyke fangene;
  • en ydmykende behandling

Faste uttrykk

  • ydmyke seg
    overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet

vanhedre

verb

Betydning og bruk

føre skam over, vanære

vanheder

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

fornedre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre lavere’; etterleddet beslektet med ned

Betydning og bruk

bringe skam over;
Eksempel
  • fornedre seg til å gjøre;
  • fornedre seg selv;
  • bli hånet og fornedret
  • brukt som adjektiv
    • fornedrende omstendigheter;
    • en fornedrende behandling

Nynorskordboka 21 oppslagsord

vanære 2

vanæra

verb

Opphav

av ære (2

Tyding og bruk

  1. føre vanære (1 over
    • vanære slekta med åtferda si
  2. i presens partisipp:
    • ei vanærande skulding

vanære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ære (1

Tyding og bruk

Døme
  • bli til vanære;
  • kome i vanære

gjere skam på

Tyding og bruk

Sjå: skam
  1. skjemme ut, vanære
    Døme
    • dei gjorde ikkje skam på klubben
  2. motprove tydeleg;
    gjere til skamme
    Døme
    • dei gjorde skam på spådomane

snøype

snøypa

verb

Opphav

norrønt sneypa ‘skjemme, vanære’

Tyding og bruk

  1. gripe snøgt;
  2. vere kvass, bite
    Døme
    • kniven snøyper godt
    • vere kvass i tala
      • ho snøyper godt frå seg
  3. vere trong;

æreskjemme

æreskjemma

verb

Tyding og bruk

gjere ærelaus;
Døme
  • ho vart æreskjemd på folkemunne

æremink

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mink (2

Tyding og bruk

æreløyse

substantiv hokjønn

Opphav

sjå -løyse

Tyding og bruk

vanærleg

adjektiv

Tyding og bruk

som fører vanære med seg

vanheidre

vanheidra

verb

Tyding og bruk

føre vanheider over, vanære

vanvyrde, vanvørde

vanvyrda, vanvørda

verb

Tyding og bruk

  1. sjå ned på;
    ikkje bry seg om, stelle ille
  2. Døme
    • vanvyrde opphavet sitt