Bokmålsordboka
selvfornedrelse, sjølfornedrelse
substantiv hankjønn
selvfornedring, sjølfornedring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvfornedrelse | selvfornedrelsen | selvfornedrelser | selvfornedrelsene |
| en selvfornedring | selvfornedringen | selvfornedringer | selvfornedringene | |
| en sjølfornedrelse | sjølfornedrelsen | sjølfornedrelser | sjølfornedrelsene | |
| en sjølfornedring | sjølfornedringen | sjølfornedringer | sjølfornedringene | |
| hunkjønn | ei/en selvfornedring | selvfornedringa | selvfornedringer | selvfornedringene |
| ei/en sjølfornedring | sjølfornedringa | sjølfornedringer | sjølfornedringene | |
Betydning og bruk
det å fornedre seg selv;
det å vanære eller ydmyke seg selv